JØRN-ARNE TOMASGARD

Fra høstsemesteret 2004 har Stortinget vedtatt å ta fra dem som stryker på eksamen hele stipendet. Stryker du på samtlige eksamener, vil det koste deg 32.000 kroner i året i tapt stipend. En student som tar opp fullt lån, får 80.000 kroner i studiegjeld i løpet av et år om han ikke står på noen eksamener.

Ordningen med at lån blir omgjort til stipend ved bestått eksamen, er gradvis innført siden høsten 2002. De siste årene har studentene fått 20.000 kroner i stipend, mens 12.000 kroner har vært avhengig av bestått eksamen. Budsjettprosessen for 2004 førte til at hele stipendet nå blir avhengig av hvor vidt du har stått på eksamen eller ikke.

I utakt

I en undersøkelse tns gallup har gjort for Bergens Tidende, Aftenposten, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad er 58,6 prosent av de spurte førsteårsstudentene helt eller litt enige i at de som står på eksamen, skal få mer stipend enn dem som stryker. 27,9 prosent er helt eller litt uenig.

Undersøkelsen ble gjort før politikerne bestemte seg for å gjøre hele stipendet avhengig av eksamensresultatet.

De største studentorganisasjonene er i utakt med førsteårsstudentene. Organisasjonene er svært kritiske til politikernes beslutning. Leder Anne Marte Klubbenes i Studentenes Landsforbund (StL) er likevel ikke veldig overrasket over at førsteårsstudentene svarer som de gjør.

— Jeg er ikke kjempeoverrasket. Når de snart ser at pengene de får ikke strekker til, og de må begynne å jobbe ved siden av - for så å stryke på eksamen - da tror jeg de vil tenke seg om, sier Klubbenes.

- Skremsel

— Jeg tror ikke skremselspropaganda om at du må betale selv hvis du stryker, er bra. Vi vil ikke ha feriestudenter som diller i systemet for å få penger av staten, men vi mener at innstrammingene som Kvalitetsreformen har ført med seg, er nok til å hindre at studenter utnytter systemet, sier Klubbenes.

Leder Trond Enger i Norsk Studentunion (NSU) mener ordningen truer prinsippet om lik rett til utdanning. Han er ikke imot en konverteringsordning, men han er imot at hele stipendandelen gjøres avhengig av studieprogresjon.

Det er lagt opp til at det gjøres unntak fra ordningen i forbindelse med sykdom og fødsel. Enger mener det gjøres for få unntak.

Foreslår svensk modell

— Vi frykter at ordningen som kommer til høsten, vil ramme mange med legitime grunner for forsinkelse i studiene. Eksempler på det er dødsfall i familien, tilfeller av sykdom som ikke gjør studenten 100 prosent studieufør, og sykdom hos barn, mener Enger.

Han peker også på at forskningsarbeid i stor grad er nybrottsarbeid, og at man ikke alltid kan styre progresjonen selv. Enger mener det vil ramme viderekomne studenter.

NSU-lederen foreslår å innføre den svenske modellen, der student, utdanningsinstitusjon og lånekasse setter seg sammen for å diskutere grunnene til forsinkelser i studiene, og at man deretter bestemmer om studiepengene skal bli gitt som stipend eller lån.