MORTEN BERTELSEN

På så godt som alle studium og ved alle læresteder melder studentene om sviktende forkunnskaper. Samlet sett oppgir 33,7 prosent av de spurte at de er litt eller helt enig i påstanden «Jeg føler ofte at jeg har for dårlige kunnskaper fra videregående skole».

Men på en rekke fag er tallet langt høyere. På sivilingeniørstudiet i kommunikasjonsteknologi ved NTNU i Trondheim oppgir nesten tre av fire studenter at de har for dårlige forkunnskaper.

Seks av ti studenter på tannlegestudiet ved Universitetet i Bergen synes fagkunnskapen fra videregående skole er i minste laget. Også ved store universitetsfag som statsvitenskap, sosiologi og informatikk melder opp mot halvparten av førsteårsstudentene om tilsvarende problemer.

Studieveileder Morten Olavsbråten ved NTNU mener situasjonen er alvorlig. Han opplever at stadig flere studenter sliter mer med fagene, og forlater universitetet med dårligere karakterer enn tidligere.

— Tendensen er veldig skremmende. Det faglige nivået på undervisningen er ikke hevet. Samtidig blir undervisningen stadig mer tilpasset studentene. Det er ikke her problemet ligger, tror Olavsbråten. I stedet retter han søkelyset mot undervisningen i den videregående skolen.

— Jeg har en følelse av at mange studenter kommer hit med stadig dårligere forkunnskaper, hevder Olavsbråten.

— Betyr det at Norge vil få dårligere sivilingeniører i fremtiden?

— Vi skal ikke - og kan ikke - redusere nivået på undervisningen. Studentene skal lære minst like mye som før. Da får heller flere studenter gå ut med dårlige karakterer, mener Olavsbråten.

Også ved Læringssenteret ser man alvorlig på utviklingen. Avdelingsdirektør Arild Thorbjørnsen frykter at det ikke stilles strenge nok krav til elevene mens de ennå er i skolen.

— Et omfattende forskningsprosjekt har påvist en «ettergivenhetskultur» mellom lærer og elev. Det betyr at lærere lar være å stille de kravene en bør stille til elever, og gir uklare tilbakemeldinger på deres faglige prestasjoner, sier Thorbjørnsen.

Følgelig svekker dette elevenes forkunnskaper, legger han til.

— Rapporten viser at det er et uutnyttet potensial innen videregående opplæring, sier Thorbjørnsen. Han mener skolen må bli flinkere til å forberede elevene på å være studenter, og gi et realistisk bilde av hva som faktisk kreves av dem.

— En ting er å ha studiekompetanse, noe helt annet er å være reelt studiekompetent, sier Thorbjørnsen, som var sekretær i Kvalitetsutvalget.

Et virkemiddel er, som også Kvalitetsutvalget foreslo, er å legge elementer fra høyere utdanning inn i undervisningen på videregående.

STOR ARBEIDSMENGDE: Uten fordypning i realfag ville Dag Hendrik Lerdal (21) ved NTNU i Trondheim vært hektet av lasset. 1.-klassingen i kommunikasjonsteknologi fikk nemlig bakoversveis i sitt første møte med siv.ing.-bastionen på Gløshaugen i fjor høst. – Arbeidsmengden er helt sinnssyk sammenlignet med videregående! forteller Lerdal. Han er ikke overrasket over at så mange ferske studenter melder om sviktende forkunnskaper. – Det er jo et helt annet nivå her. Uten full fordypning er det ikke rart at man sliter med dårlige forkunnskaper, sier Lerdal.<p/> FOTO: BENT RAMBERG