SVEIN INGE MELAND

Lærerutdanningen har fått mye pepper siden Kristin Clemet tok over som utdanningsminister. Nå viser det seg at lærerstudentene føler seg dårlig skodd når de møter kravene på studiet.

41 prosent av studentene sier at forkunnskapene de får i videregående skole er for dårlige. Allmennlærerutdanningen er av de aller største studiene i Norge med omkring 9400 studenter.

Økonomene klager mest

Den videregående skolen kommer ikke heldig fra det i stud.mag.-undersøkelsen Norsk Gallup gjennomførte på høgskoler og universiteter høsten 2001. En tredjedel av de spurte (4250 studenter ved 16 studier over hele landet) sier at de ofte føler at de har dårlige forkunnskaper fra videregående.

Siviløkonomstudentene er enda mer misfornøyd enn lærerstudentene. Halvparten av dem føler ofte at videregående har gitt dem for dårlig grunnlag. Innen realfagene er det mange som ikke er tilfreds.

Blant dataingeniørstudentene og sivilingeniørstudentene opplever 40 prosent at forkunnskapene er for dårlige. På høyskoleutdanningen i maritime fag sier også 40 prosent at de har for svakt grunnlag.

Jus og media minst misfornøyd

De som klager minst på forkunnskapene er studentene på jus, journalistikk, farmasi, ergoterapi og på politistudiet. Her er det bare 15-20 prosent som opplever at bagasjen fra videregående ikke er bra nok.

Det er kanskje ikke uventet at studentene som er mest misfornøyd med forkunnskapene også er de som er mest redd for at de ikke vil klare å gjennomføre studiet.

En av fire lærerstudenter, datastudenter og sivilingeniørstudenter frykter for at de ikke klarer å gjennomføre. Nesten 30 prosent av studentene på hotellledelse er bekymret.

Unntaket er jusstudentene. Selv om jusstudentene er de som er mest engstelige for om de ikke vil klare seg gjennom utdanningen, så legger de ikke skylden på dårlige forkunnskaper.

Kommende journalister og politifolk er tilfreds med forkunnskapene og ubekymret for om de vil klare seg gjennom.

Studentene har åpenbart ikke sans for utspillet til Inge Lønning (H) i siste valgkamp om å kreve minst 4 i gjennomsnitt fra videregående for å komme inn på universitetet. 70 prosent vender tommelen ned for karakterkravet, bare 15 prosent har sympati for forslaget. Mest positive er siviløkonomstudentene, mens ergoterapi-, musikkhøgskole— og politistudentene er mest uenige.