BAK NYHETENE: Kjell ØsterbøNoen gasskraftverk på Vestlandet er ikke engang en dråpe i havet i forhold til CO2 utslippene fra brenningen av oljen vi henter opp. Og for å få den opp trenger vi energi. Den hentes stort sett fra en haug av gasskraftverk som står og småputtrer ute på plattformene på sokkelen. Ikke engang kulldriften på Svalbard bekymrer våre politikere. Selv om alle må ha fått med seg at brenning av kull er minst dobbel så ille som brenning av naturgass. Tvert imot ønsket Bondevik-regjeringen å subsidiere fornyet kulldrift på øygruppen i nord med nye 300 millioner kroner.

Pustepause En nedstengning av hele den norske oljeproduksjonen på drøye tre millioner fat daglig, kunne i det minste hatt en sjanse til å hjelpe klimaet globalt til å få seg en liten pustepause. Det ville i hvert fall på kort sikt sendt oljeprisen til værs. Og når prisene går i været går forbruket ned. Og det ville faktisk vært tilfelle for alle på jorden som bruker olje. Det er ikke få. Prisene kunne til og meg blitt værende høye nokså lenge ettersom OPEC ikke har all verden av ledig produksjonskapasitet å sette inn for å erstatte verdens nest største oljeeksportør.

Aldri mer tema Jo, jo, jeg skjønner. Det der ville kostet oss altfor mye. Rikdommen vår baserer seg jo på oljen. Og så lenge det koster, er det politisk sett selvfølgelig ikke særlig lurt å stille spørsmål ved tempoet og nivået på oljeproduksjonen. Men likevel. Hvorfor i all verden kaste en regjering på noen gasskraftverk som ingen vil bygge nå og som kanskje aldri blir noe tema senere heller? Våre store oljeselskaper har jo sagt at det i beste fall kan bli lønnsomt å bygge gasskraftverk om fem — seks år. Kanskje vil det gå flere tiår. Det der har jo politikerne overlatt til markedet å bestemme for lengst. De selv har jo gjennom liberaliseringen av kraftmarkedet for ti år siden, gjort det komplett uinteressant om vi importerer forferdelig kullkraft eller eksporterer ren vannkraft. For kraftbørsene og kraftmarkedet i Nord-Europa eksisterer det ikke import og eksport lenger. Landegrenser er uinteressant i et felles integrert marked.

Skråsikkert om usikkerhet Sett at politikernes landegrenser likevel var viktig. Er det så opplagt at norsk gasskraft ville fortrenge CO2-osende kullkraft? Alle europeiske land holder jo på å skulle tilpasse seg Kyoto-avtalen. Det betyr at energimarkedet trolig vil forandre seg enda mer. Og hva et dynamisk energimarked vil fortrenge av energibærere om fem - ti år er komplett umulig å si noe sikkert om i dag. Det samme gjelder motstandernes argument om at et gasskraftverk på Vestlandet vil ha mye dårligere utnyttelsesgrad enn et tilsvarende i Europa. For det første må sløses energi for å frakte gassen til Europa og hva vestlendingene kan finne på å bruke spillvarme til i fremtiden er høyst usikkert. Sikkert er det imidlertid at dette er høyst usikker millimetermåling på begge sider av krigssonen. For en storprodusent av olje blir det marginale og høyst usikre miljøargumenter inn i en fremtid hvor det kanskje aldri blir noen politisk gasskraftdebatt igjen. Skulle Kyoto avtalen bli gjennomført og vi får fri handel med CO2 kvoter, vil markedet for kvoter bestemme om og hvor det skal bygges gasskraftverk.