Ledningsnettet er blitt så dårlig at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i sin nasjonale sårbarhets— og beredskapsrapport for 2005 tar et kraftig oppgjør med de manglende investeringene i kraftnæringen. De kaller driften av infrastrukturen delvis uforsvarlig.

— Det har over flere år blitt påpekt fra DSB at vedlikehold og reinvesteringer i for stor grad neglisjeres av nettselskapene.... Funn fra tilsyn kan i enkelte områder tyde på at svært mange av tremastene er så råtne at nettselskapet selv har rutiner for at de som arbeider i nettet ikke skal klatre i mastene, står det i DSB-rapporten.

Råtne stolper

Det bekrefter hovedverneombud Terje Davidsen i BKK Nett. En helt kraftlinje i Gulen er stengt for arbeid.

— Vi har nedlagt forbud mot arbeid på linjen, uten ekstraordinær sikring.

Davidsen sier alle montører har med seg skilt som de kan henge opp på stolper som er råtne, men legger til at BKK Nett har rutiner for å bytte ut slike stolper. Selskapet skal de neste ti årene vurdere samtlige stolper i hele nettet.

DSB viser samtidig til at ansvarlig driftspersonell rundt omkring i landet i økende grad ber DSB komme på tilsyn og iverksette tiltak for å kunne gjøre noe med manglende vedlikehold.

— Det gir grunn til å etterspørre i hvilken grad nettselskapene ivaretar sine forpliktelser, skriver DSB.

Trenger 4 milliarder i året

Politikerne er de siste seks årene blitt advart mot at kraft- og nettselskapene har tenkt mest på overskudd - og ikke på investeringer.

Energibedriftenes Landsforening (EBL) hevder at det med dagens investeringstakt for nettet vil ta «100-200 år å fornye hele strømnettet i Norge». Levealderen for nettet anslås til 35-70 år.

Behovet for årlige reinvesteringer vil stige til 4 milliarder kroner i løpet av de neste 20 årene.

— Vi ligger allerede på etterskudd, mener EBL, og anslår at bare dette vil koste en normalhusholdning 1.000 kroner ekstra i året. I tillegg kommer en forventet høy strømpris.

Dramatisk sårbarhet

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har i en serie rapporter belyst behovet for å bedre sikkerheten i kraftnæringen. I 2001 skisserte de et minimumsprogram for å sikre installasjoner og infrastruktur.

Regningen ble beregnet til 750 millioner kroner, fordelt over ti år. Pengene skulle gå til å redusere sårbarheten for IT-systemer, sikre tilgang på personell og sørge for erstatningsmuligheter dersom enkeltdeler av strømnettet falt ut.

FFI forutsatte at store deler av regningen måtte betales av staten. Skiftende regjeringer har ikke bevilget fem øre til oppgraderingen.

FFI-rapporten om en sårbar kraftforsyning fra 2001 har gitt rammene for mye av det sikringsarbeidet regjeringen og Norges Vassdrags og energidirektoratet (NVE) har innledet, men ikke avsluttet.

I rapporten står det: «De siste årene har sårbarheten i norsk kraftforsyning økt dramatisk». De advarer mot at systemet nærmer seg «smertegrensen» og at en uendret situasjon vil føre til flere situasjoner med små og store sammenbrudd i strømforsyningen.

Myndighetene har ansvaret

— Dette kan ikke aksepteres, slår FFI fast og peker på at det «i et kraftmarked hvor fokus ensidig rettes mot effektivisering og økonomisk utbytte, er det liten vilje til å iverksette beredskapstiltak».

FFI konkluderer med at «det hviler et tungt ansvar på myndighetene for å snu denne utviklingen, og offentlige ressurser til kraftberedskap bør økes betydelig».

Men FFI ga seg ikke med det. De anbefalte i tillegg særlig investeringer i produksjons- og nettkapasitet:

— I stor grad må dette sikres gjennom politiske valg og markedsmessige grep som stimulerer til nyinvesteringer i sektoren, konkluderte de.

NVE er satt til å følge opp FFIs forslag. Ifølge informasjonssjef Sissel Edvardsen i Olje- og energidepartementet er det så langt investert 400 millioner kroner «som er gått over netteiernes budsjett». Hun kan ikke svare på hvorfor det ikke er bevilget penger over statsbudsjettet.

BERGENS TIDENDE