— I takt med velstandsutviklingen i Norge, er størrelsen og komforten på hyttene økt markert. Dermed har strømforbruket på hyttene også økt. Hyttene i Hol kommune har et gjennomsnittsforbruk på mellom 8000 og 10000 kWh i året. Av de 165 GWh som forbrukes i Hol kommune, går ca. 30 GWh til hyttene, sier daglig leder i Ustekveikja Energi i Hol, Bjørn Skaret.

Han har fulgt utviklingen i strømforbruket i hyttemarkedet i kommunen. I Hol kommune er det et stort antall hytter - og flere skal det bli. Både på Ustaoset og Geilo er det stor byggeaktivitet.

Energikrevende komfort

— De siste årene har trenden vært at det bygges store hytter og ferieleiligheter i høyfjellet. Mange byfolk med god råd bor i leiligheter. I stedet for å bruke mye penger på dyr bolig i byen, velger stadig flere å kjøpe stor hytte i fjellet eller ved sjøen. Her tillater de seg å bruke mange penger på å utstyre hytten med høy grad av komfort. For mange er hytten bolig nr. to. Hyttene utstyres med oppvaskmaskin, oppvarmede gulv, boblebad og utendørs badestamper. Alt dette forbruker mye elektrisk strøm, sier Bjørn Skaret.

Norsk myndigheter oppfordrer befolkningen til å spare på strømmen. Til tider er det knapphet på elektrisk kraft. Kampanjene som skal begrense overflodsbruk av elektrisk strøm blir satt i gang for å spare miljøet. Forbruket av strøm til husholdningene har vist en moderat vekst de siste årene. Men forbruket av strøm til fritidsboliger har eksplodert - særlig til de store konsentrasjonene av hytter og fritidsleiligheter i fjellet og i strandsonen. For myndighetene er dette en uønsket utvikling.

Noe av den elektriske kraften den norske samfunnet bruker om vinteren, skriver seg fra importert kraft. Slik importert kraft er gjerne produsert av gass-, kull- eller atomdrevne kraftverk i Europa. Utslipp av klimagasser er betydelig fra disse kraftverkene, i motsetning til den rene energien fra norske vannkraftverk. Luksusforbruket av strøm til fritidsboligene og de kraftkrevende alpinanleggene er altså med på å øke den globale oppvarmingen.

Kan øke strømprisen

— Årlig bygges det ca. 8000 nye hytter i Norge og brorparten er store og strømslukende hytter og ferieleiligheter. Hva kan myndighetene gjøre hvis de ønsker å begrense veksten i det luksuspregede strømforbruket i fritidsboligene?

— Det eneste virkemidlet er økning av prisen gjennom en vesentlig økning av el-avgiften, sier Skaret.

  • I Norge har vi lenge hatt langt billigere strøm enn i EU-landene, selv om produksjonskostnadene er omtrent like høye i alle europeiske land. EU bruker avgiftene til å holde strømforbruket i sjakk. Det samme skjer ikke i vårt land. I Norge er el-avgiften på 10-11 øre pr. kWt pluss moms. I Sverige er avgiften 27 øre og den er 72 øre i Danmark, sier Skaret.

Han mener de økte inntektene fra avgiftene kunne vært brukt til å stimulere utvikling og bruk av alternative, miljøvennlige energikilder.

— I mindre grad ville vi da vært så avhengig av å importere kraft fra forurensende kraftverk i Europa. Men norske politikere tør ikke å ta tak i dette av frykt for sterke reaksjoner fra forbrukerne, sier Skaret.

Alpinanlegg

Også Alpinanleggene i nærheten av konsentrasjonene av nye og store hytter i fjellet, er storforbruker av elektrisk energi. På spørsmål fra BT opplyser Statistisk sentralbyrå, SINTEF og NVE at det ikke foreligger offentlig statistikk for det samlede strømforbruket ved norske alpinanlegg.

JAN M. LILLEBØ