Britene har dermed passert en milepæl i arbeidet med å utvikle kommersielt drivverdige kraftverk med CO2-håndtering, en teknologi som i Norge ofte omtales som Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt.

Norske selskaper og forskere har i hovedsak jobbet med fangst og lagring av karbon fra gasskraftverk. Men de aktuelle teknologiske løsningene har mange fellestrekk uavhengig av om kraftverkene drives med gass eller kull.

Har du sprøsmål om klima og alternativ energi? Spør vårt klimapanel her

– Med en løsning på kullproblemet så øker vi sjansene for å stanse farlige klimaendringer betydelig. Finner vi ikke en løsning på dette problemet, så lykkes vi ikke, understreker den britiske ministeren for energi og klimaendringer Ed Miliband.

Grønt lys for Mongstad-senter Testanlegg Første ledd i den nye britiske planen innebærer at alle nye kullkraftverk må rense utslippene fra en firedel av kraftproduksjonen. Men innen 2025 må alle utslipp fra de nye kraftverkene renses.

I tillegg skal den britiske regjeringen finansiere opptil fire testanlegg for den nye teknologien.

Fangst og lagring av CO2 innebærer at den klimaskadelige gassen fanges opp og pumpes dypt ned i bakken, hvor den lagres permanent. Tilhengere av metoden, som den britiske klimaministeren, tror den kan gjøre det mulig å kutte utslipp av CO2 med 90 prosent. Kritikere peker på at teknikken aldri er blitt prøvd ut i stor skala, i tillegg til at de frykter lekkasjer fra de underjordiske reservoarene hvor klimagassen lagres.

Toppmøte i Bergen om månelandingsprosjektet Veitrafikk Også i USA er det vedtatt nye reguleringstiltak som skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser. Delstatsmyndighetene i California besluttet torsdag å regulere egenskapene til ulike typer drivstoff og potensialet de har for CO2-utslipp.

Tilhengerne av de nye kravene mener de er historiske og at de vil bli kopiert av resten av USA og andre land.

Mens en mer tradisjonell tilnærming for å få ned utslipp fra veitrafikken vil være å stille krav til kjøretøyene, har myndighetene i California valgt å stille krav til drivstoffet de bruker. Raffinerier, produsenter og importører får nå beskjed om at de må redusere «karbonintensiteten» til produktene sine med 10 prosent innen 2020. Senere skal reglene strammes inn slik at utslippskuttene blir større.

Les Bergens Tidendes prisbelønte serie om alternativ energi her

Innovasjon – Californias standard for lavkarbondrivstoff, som er den første i verden, vil ikke bare redusere forurensing som fører til global oppvarming. Den vil også belønne innovasjon, utvide forbrukernes valgmuligheter og tilskynde de private investeringene vi trenger for å forandre energiinfrastrukturen vår, sier guvernør Arnold Schwarzenegger.

Delstaten satser på såkalt livsløpsvurdering når de ulike typene drivstoff skal klassifiseres. Dermed tas det ikke bare hensyn til eksosutslipp, men også andre typer utslipp som oppstår i løpet av prosessen fra drivstoffet produseres, til forbrenningen finner sted.

Biodrivstoff er ett eksempel på en energibærer som kan føre til mindre utslipp enn tradisjonell bensin og diesel. Produsenter av etanol brygget på mais er imidlertid kritiske til de nye reglene, siden de bygger på en forutsetning om at produksjon av maisdrivstoff har utilsiktede konsekvenser som er lite gunstige for klimaet.

Diskutér klimautfordringene her.

GORM K. GAARE (illustrasjon)