— Vi håper dette blir et vendepunkt, for dette har handlet om mer enn ord i en avtale. Dette har vært et læreropprør, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied.

Hun mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) nå må ta grep og sørge for sammenheng mellom det politikerne sier på riksplan og det lærerne blir møtt med på den enkelte arbeidsplass.

— Det viktige nå er at skolen får klare og tydelige rammer. Lærerne vil ha mer enn flotte ord fra sentrale politikere, de vil ha handling, sier Lied.

Lover bedring

Utdanningsforbundet mener et nødvendig skritt på veien er å kutte i skjemaveldet og rapporteringsrutinene som ifølge lærerne stjeler dyrebar tid og går utover undervisningen.

Men dette vil ikke forhandlingsmotpart KS ta ansvaret for.

— For oss handler ikke dette primært om mistillit mellom lærerne og KS. Noe av frustrasjonen skyldes pålegg og forventninger skapt av regjering og storting. Dette tillegges KS med urette, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Nå lover kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) bot og bedring.

— Vi er mer enn åpen for innspill om tidstyver som kan fjernes. Vi holder allerede på med å kartlegge alle tidstyver med den tanke at flere av dem skal vekk, sier han til NTB.

Raseri

Leder Anne Finborud i LO-organisasjonen Skolenes Landsforbund mener å ha svaret på hvorfor temperaturen ble så høy som den ble under årets oppgjør.

— Dette var mer enn et lønnsoppgjør. Vi opplevde et angrep på selve lærerrollen, sier hun.

En av dem som hardest fikk merke lærernes raseri var KS' forhandlingsleder Per Kristian Sundnes. På sosiale medier ble han møtt med heftig og tidvis sjikanøs kritikk.

— Det gikk nok mindre inn på meg enn mange kanskje tror. Men det hadde nok vært annerledes om jeg var yngre, sier Sundnes til NTB.

Han understreker at tonen i forhandlingene var god hele tiden, selv om prosessen ble lang og løsningen satt langt inne.

Lokale forhandlinger

Etter en lang sommer og tre hele skoleuker i streik, kom partene til enighet mandag. De om lag 100.000 elevene som har vært rammet av streiken, kan tirsdag vende tilbake til skolen.

Mer vekt på lokale forhandlingsløsninger var nøkkelen til enighet. Det skal ikke innføres mer bundet arbeidstid uten at det framforhandles lokalt. Ved uenighet blir det mekling på fylkeskommune- eller kommunenivå, men lærerne kan uansett si nei og insistere på å beholde dagens ordning.

Per Kristian Sundnes og KS er åpne om at sluttresultatet ikke ble som de hadde håpet i utgangspunktet, men arbeidsgiversiden gleder seg over at den enkelte skoleleder og skoleeier vil få mer innflytelse.

Skolering

I utgangspunktet sitter det langt inne for de store arbeidstakerorganisasjonene å godta at den lokale forhandlingsretten styrkes. Men Utdanningsforbundet avviser at lærere på den enkelte skole vil kunne føle seg presset til å godta upopulære arbeidstidsordninger av en pågående rektor eller skolesjef.

— Det er så tydelig hva som skal gjelde dersom partene ikke blir enige. Det gir en trygghet for oss, sier Lied.

Anne Finborud i Skolenes Landsforbund sier det var en liten, men viktig seier at dagens arbeidstidsavtale skal gjelde fram til skolestart 2015. Det er først da den nye enigheten skal settes ut i livet.

— Det er viktig fordi det gir oss tid til å skolere våre tillitsvalgte og forberede oss på det som kommer, sier hun.

Den framforhandlede avtalen skal nok en gang ut i uravstemning blant lærernes organisasjoner. Dersom resultatet blir avvist, vil streiken bli gjenopptatt.