— Det skal hindre au pairer fra å ende som underbetalte hushjelper i norske hjem, sier statssekretær Libe-Rieber Mohn (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Dagsavisen.

Sosiolog Marianne Hovdan, som har skrevet masteroppgave om au pairer i Norge, mener strengere regler ikke vil hindre utnyttelse av au pairer.

— Dette er på langt nær godt nok. Dette pynter bare på et større problem og det er naivt å tro at dette vil rette opp noe, mener Hovdan.

I oppgaven, som ble levert i fjor, kom hun fram til at au pairer i Norge fungerer som hushjelper. Mens departementet nå vil informere mer om rettigheter og plikter, tror Hovdan vertsfamiliene allerede er klar over reglene, men at det er umulig å kontrollere om de følger dem.

— Da er det bedre å erkjenne at au pairene er billig arbeidskraft og la dem få arbeidstakerrettigheter, mener Hovdan.

Rieber-Mohn sier de fortsatt mener au pair-ordningen handler om kulturutveksling.

— Ønsker folk seg hushjelp, må de skaffe seg det på en annen måte enn gjennom au pairer. Da må de forholde seg til norske lønnsvilkår, sier Rieber-Mohn.

I løpet av det siste året har 1.511 personer fått arbeidstillatelse som au pair i Norge. Over 60 prosent av dem er fra Filippinene. Til sammenligning fikk 277 personer arbeidstillatelse som au pair i 2000.