Ottars enke, Ester Måren sliter ikke bare med sorgen etter å ha mistet sin ektemann. Hun har også kommet i et økonomisk uføre fordi hun ikke får utbetalt forsikringer etter dødsfallet.

Plassert på gamlehjem

Ottar Måren var ansatt ved Hovedpostkontoret i Bergen i mange år. Han var utadvendt og aktiv både på arbeidsplassen og i det sosiale liv utenfor jobben. Men under omorganiseringen av posten for fem-seks år siden skjedde det noe. Han mistet mange av sine arbeidsoppgaver og følte seg overflødig og tilsidesatt. Dermed gikk han inn i en alvorlig depresjon.

Etter behandling ved Psykiatrisk klinikk på Haukeland ble han overført til psykiatritjenesten i Fjell. Der ble han plassert på en avdeling for senil demente ved et sykehjem. To uker senere, i oktober 2004, satte han seg i bilen og kjørte utfor en kai i Øygarden. Han ble funnet på 25 meters dyp.

Kraftig kritikk

Helsetilsynet har hatt flere gjennomganger av saken og kommer i sin sluttrapport med usedvanlig kraftig kritikk av måten psykiatritjenesten har fungert på i dette tilfellet. Konklusjonen er at oppfølgingen som Ottar Måren fikk ved poliklinikken i Fjell ikke var tilstrekkelig sett i forhold til hans alvorlige sykdom.

— Slik vi ser det skyldes dette delvis en mistolking av pasientens sykdomssymptomer og dels mangelfulle rutiner ved poliklinikken, skriver Helsetilsynet i sin avsluttende vurdering av saken.

Psykiatritjenesten i Fjell blir bedt om å gjennomgå saken på nytt og iverksette tiltak som hindrer at lignende situasjoner kan oppstå igjen.

I følge forskning som er foretatt ved Seksjon for selvmordsforebygging ved Universitetet i Oslo, skjer 40-50 av omkring 500 årlige selvmord i Norge mens vedkommende er innlagt i psykiatrisk institusjon eller under psykiatrisk behandling.

Straffes økonomisk

Ester Måren havnet i en svært anstrengt økonomisk situasjon etter at ektemannen, som var hovedforsørger, døde. Fordi politietterforskningen klart viste at han døde i selvmord, har hun ikke fått utbetalt noen forsikringer, ikke engang på bilen som ble brukt den fatale kvelden. Bilen var kaskoforsikret.

— Jeg betrakter dette som en ren ulykke forårsaket av en sykdom som han ikke hadde fått behandling for, og som han dermed ikke hadde muligheten til å avverge. Derfor er det etter min mening dypt urettferdig at de etterlatte skal straffes, også økonomisk, når slikt skjer, sier hun.

Vil ikke flytte fra livsverket

Ester Måren sitter alene igjen i et stort hus med praktfullt opparbeidet uteareal på flere titalls mål. Hus og hage var det barnløse ekteparets store hobby og livsverk gjennom mange år, og resultatet er imponerende. Ester vil ikke flytte fra eiendommen som det knytter seg så mange gode minner til.

— Det var dette vi bygget opp sammen, og her vil jeg gjerne være, sier hun.

Men det koster. Nå går hun på uføretrygd og har problemer med å få det til å gå rundt.

— Ikke minst av den grunn er det bittert å oppleve at jeg sitter igjen med null rettigheter også når det gjelder den økonomiske siden av saken. Det blir en dobbelt byrde som oppleves som svært diskriminerende, sier hun.

- Uforståelig

Ester Måren sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål etter dødsfallet.

— Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det er mulig å plassere et menneske som er så syk og langt nede som han var, på et aldershjem sammen med senil demente uten å passe skikkelig på ham og uten å gi ham noen egentlig psykiatrisk behandling. Han hadde flere selvmordsforsøk bak seg, men likevel var det ingen som skjønte at det var fare for at han ville prøve igjen. Jeg er overbevist om at dersom han hadde fått adekvat behandling, ville han vært i live i dag, sier Ester Måren.

Trodde han var hjemme

Psykiatritjenesten i Fjell har ikke tatt ansvar for de tragiske dødsfallet. I redegjørelsen fra Helse Bergen, Seksjon Fjell, til Helsetilsynet, påpekes det at oppholdet på sykehjemmet var av midlertidig karakter, at risikoen for selvmord ikke ble vurdert som stor, og at sykehjemmet ikke hadde noe ansvar for å vite hvor Ottar Måren til enhver tid befant seg. Da han forsvant fra sykehjemmet den aktuelle kvelden, trodde de ansvarlige at han hadde reist hjem. Han hadde vært på hjemmebesøk flere ganger tidligere under sykehjemsoppholdet. Det var avtalen at sykehjemmet skulle ringe når han var på vei hjem. Det ble ikke gjort i dette tilfellet.

Glad for medhold

Ester Måren er glad for at Helsetilsynet har gitt henne medhold i klagesaken.

— Det var et lyspunkt etter flere års kamp, en kamp som jeg følte jeg måtte kjempe for Ottar. Det gir meg ikke mannen min tilbake, men det er en form for oppreisning som jeg trengte for å komme videre, sier hun.

Valde, Vegar