Fra 2004 til 2009 har myndighetene registrert 66 saker der barn er blitt bortført fra utlandet til Norge. I minst 17 av sakene er barna ikke returnert til sitt opprinnelige bostedsland.

Kun én av sakene har endt med tiltale og straffesak. Kvinnen ble frikjent i retten.

82 prosent henlagt

– Tidligere var det flere samværsforeldre som bortførte barna. Nå er det en tendens til at det er den barna bor hos fast som bortfører. I slike tilfeller er bortføringen ulovlig, men ikke straffbar, sier advokat Torunn Kvisberg, som har tatt doktorgraden på bortføringssaker.

_**Les også:

– Kan virke inkonsekvent**_

Kjersti Berg Sand har i en masteroppgave ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, gjennomgått bortføringssaker fra 2004 til 2009. Hun fant blant annet at de aller fleste blir henlagt av politiet:

  • Av 611 anmeldelser for alle typer barnebortføring, ble 82 prosent henlagt.
  • 24 saker førte til tiltale og straffesak. De fleste gjaldt bortføring fra Norge til utlandet. I seks av dem ble de tiltalte frikjent.
  • Mor står for de fleste bortføringene, men blir sjelden tiltalt og dømt. Far står for langt færre bortføringer, men blir oftere dømt.– Vil hjem etter skilsmisse

– Årsaken er at de fleste barn bor fast hos mor, som derfor ikke kan straffes for omsorgsunndragelse, sier Sand.

Kvisberg tror mange ikke tenker over at det kan være ulovlig å ta med seg barna ut av landet.

– En typisk situasjon er at kvinner som er gift og har fått barn i et annet land, opplever samlivsbrudd. De blir gjerne stående igjen uten noe eget nettverk, og har problemer med å skaffe seg jobb og forsørge seg selv. Da er det naturlig å ville reise hjem. Men de tenker ikke over at for barnet blir det å flytte til et fremmed land. Og juridisk er det en ulovlig bortføring, dersom ikke foreldrene er enige på forhånd, sier Kvisberg.

_**Les også:

Vil stoppe trygd og barnebidrag**_

– Straff rammer barna

Hun mener det er fornuftig at få saker ender med tiltale og dom.

– Jeg skjønner dem som roper på straff, men det viktigste er å finne en best mulig løsning for barna. Straff kan ha en preventiv effekt, men samtidig vil det gjøre situasjonen vanskelig for barna hvis hovedomsorgspersonen blir puttet i fengsel, sier Kvisberg.

Et annet dilemma er om det er riktig å sende barna tilbake.

– Hvis tilbakeføringen tar lang tid, kan barnet ha rukket å slå rot i sitt nye hjemland. Det kan være traumatisk for barnet å bli sendt frem og tilbake, sier Kvisberg.

Hennes råd er at foreldrene inngår skriftlig avtale om flytting på forhånd, eventuelt at den som vil flytte går til retten for å få foreldreansvaret alene.

– Hvis man har valgt å bosette seg og få barn i utlandet, er man underlagt landets egne lover. Man kan ikke bare reise tilbake uten videre hvis man angrer. Det virker som mange glemmer det, sier Kvisberg.