ANJA WENDELBORG FREMO

Støy forstyrrer langt mer enn bare hørselen. Barn som lever i for bråkete omgivelser kan få et dårligere utviklet språk, problemer med å lære, dårligere konsentrasjon og hukommelse.

— Barn frarøves muligheten til å yte maksimalt. Vi krever at de skal drive svært krevende intellektuelt arbeid i veldig bråkete omgivelser. Vi utsetter de svakeste i samfunnet for de tøffeste arbeidsforholdene, mener Ronny Klæboe, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

— Hvis norske skoler er som skoler i utlandet, er det grunn til å tro at støy er et betydelig problem. Titusenvis av barn og unge utsettes daglig for så mye bråk at de ikke har godt av det, mener han.

Dårlig rustet til å takle bråk

Internasjonalt forskes det mye på barn og lydnivået de oppholder seg i. Norske forskere ønsker å kartlegge støyforholdene i klasserom og barnehager for å få mer kunnskap om hvilken støyforurensning barna utsettes for i sitt arbeidsmiljø. ý Støy er sett på som en naturlig del av skolehverdagen. Man har ikke tenkt på at støyplager fører til store tap både for den enkelte og for samfunnet, sier Klæboe.

Unger kan ikke beskytte seg mot støy, de kan ikke selv velge omgivelsene sine og de er trolig dårligere rustet til å takle bråk og håndterer stress dårlig. Derfor rammer støy barn ekstra hardt: - Undersøkelser viser at kronisk støy fører til dårligere leseferdigheter hos barn. - Urolige omgivelser hemmer barn i å utvikle språket sitt. - Høye lyder gjør konsentrasjonen dårlig. Bråk svekker langtidshukommelsen og gjør det vanskeligere å hente frem kunnskap man vet man har. - Kronisk støy ser ut til å føre til at motivasjonen til å gå løs på nye oppgaver svekkes. Barn gir opp vanskelige oppgaver raskere i støyende omgivelser.

Dette viser TØI sin litteraturstudie av svensk, dansk og norsk forskning. Arbeidsmiljøloven setter krav om at arbeidstakere som arbeider i bråk som overstiger 85 decibel må bruke hørselsvern. En dansk undersøkelse fra barnehager og skolefritidsordninger viser at mellom fem og 25 prosent av dagtilbudene for barn hadde gjennomsnittsstøy over 85 decibel. Nær 80 prosent av de undersøkte barnehagene hadde et gjennomsnittlig støynivå på mer enn 80 decibel, altså rett under hørselsvern-grensen. Tilsvarende brede undersøkelser er ikke gjort i Norge.

Bakgrunnssuset i et rom bør ikke være over 30-35 decibel. Et defekt lysrør som står og tikker er nok til å nå opp i slike lydnivå. Når mennesker snakker, må man vanligvis heve stemmen 15-20 decibel over den bakgrunnsstøyen som finnes.

Hører ikke språket

Marie Louise Bistrup er prosjektkoordinator i Statens Institut for Folkesundhed i Danmark. Hun leder et EU-prosjekt om støy. ý Man har ikke vært klar over hvordan støy påvirker barn. Jeg synes det er veldig merkelig at man tilbyr barn arbeidsforhold som er så elendig støymessig, sier Bistrup.

ý Hvis bakgrunnsstøy fra ventilasjonsanlegg og trafikk er høy, må barna heve stemmen og får slitne og hese stemmer. I Danmark må stadig flere barn opereres for knuter på stemmebåndene, forteller Marie Louise Bistrup. Unger i barnehagealder skal lære seg språk. Hvis larm gjør at barna oppfatter språket dårlig, kan de heller ikke lære det korrekt. ý Eksempler på det er at barna mister konsonanter i språkutviklingen. De greier ikke å skille mellom k og l, for eksempel, sier Bistrup.

Stillhet en mangelvare

Skoler og barnehager er fulle av spetakkel, men hjemmene er heller ikke fredelige oaser. Tv, radio, pc-spill, ventilasjonsanlegg, husholdningsmaskiner, musikk og støyende trafikk fra utsiden bidrar til at mange barn ikke får koblet ut lyd selv om skoledagen er over. Flere stresshormoner kommer i omløp og blodtrykket stiger i bråkete omgivelser. Dette er støyforurensning som ikke skader hørselen, men barna får likevel betydelige plager. ý Barn som har behov for stillhet har det vanskelig i vår tid, sier Marie Louise Bistrup.