Betingelsen er at minst en av foreldrene jobber mindre enn 30 timer i uken. Støtten er uavhengig av lønn, og ment å være et tilbud som både mor og far kan benytte seg av. I og med at kvinner i de fleste tilfeller tjener mindre enn mannen, er det som oftest hun som reduserer arbeidstiden eller lar være å jobbe. Bare rundt to prosent av fedrene er hjemme med barna en periode. Det skjer som oftest når hun har en mye bedre jobb (og lønn) enn han, eller når faren er arbeidsledig eller har en jobb han ikke trives i.

Spania

Fødselspermisjonen er på 16 uker med full lønn. I tillegg har far to egne dager i forbindelsen med fødselen. De seks første ukene av fødselspermisjonen er forbeholdt mor, mens de neste ti kan tas på deling av mor og far. Etter permisjonen har både mor og far anledning til å ta permisjon uten lønn i inntil to år for å være hjemme med barnet. De har også muligheten å redusere arbeidstiden (og lønnen) — helt til barnet er fylt seks år. Det er nesten bare kvinner som benytter seg av disse rettigheter. Blant arbeidsgiverne er ordningene lite populære, og mange forsøker å bli kvitt arbeidstakerne etter fødselen. De er imidlertid beskyttet mot oppsigelse så lenge de bruker rettigheter knyttet til fødselen. Arbeidsgiverne, på sin side, får støtte og skattelettelser når de tar mødrene tilbake i jobb etter fødselen.

Island

Ni måneders fødselspermisjon med 80 prosent av lønnen. De første tre månedene er forbeholdt mor, tre måneder må tas av far og tre måneder kan foreldrene dele på eller selv velge hvem som skal være hjemme. Ordningen med tre måneder for far ble innført i 2002. Men selv om fedrene tar permisjon fra sin faste jobb, viser undersøkelsen at de slett ikke bruker all tiden på barna. Mange tar i stedet ekstrajobber.

Norge

12 måneders fødselspermisjon med 80 prosent lønn. Av dette er en måned forbeholdt far (fedrekvoten). Han beholder sin lønn i de fleste tilfellene. I tillegg har far rett til to ukers pappapermisjon ved fødselen. Over 80 prosent bruker fedrekvoten.