— Når Regjeringen så eksplisitt slår fast at det å bryte bioteknologiloven ikke skal få noen konsekvenser, er det med på å legitimere surrogati i utlandet, sier Sps-representant Kjersti Toppe til Aftenposten.

— Jeg definerer dette som en samvittighetssak, og kommer til å stemme imot, fastslår Toppe, som er Senterpartiets helsepolitiske talsperson.

Sp-representant Per Olaf Lundteigen er på samme linje.

— Dette er et svært viktig etisk spørsmål, og jeg forbeheholder meg retten til å stemme imot, uavhengig av hva Ap-ledelsen prøver å påtvinge Senterpartiet – utropstegn – sier Lundteigen.

Før påske

Fredag før påske la Helsedepartementet frem forslag omendringer i bioteknologiloven. Her slår Regjeringen fast at privatpersoner som bryter bioteknologiloven ikke skal kunne straffes, for eksempel ved kjøp av en surrogatmor i utlandet.

Departementet mener selv at forslaget er en presisering og tydliggjøring av gjeldende praksis, mens KrF siertil Vårt Landi dag at de mener dette er en uakseptabel liberalisering av lovverket.

Klare råd

Nå varsler flere Sp-representanter altså at de heller ikke vil være med på å endre lovverket. Spørsmålet om eggdonasjon bør bli lovlig skaper trøbbel både for regjeringen.

— Vi har fått klare, barnefaglige råd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om at dette ikke er klokt. Bioteknologinemnda mener også at behandlingen av saken burde vært utsatt til stortingsmeldingen kommer senere i år. Jeg synes dette er en veldig problematisk sak å få til Stortinget, sier Kjersti Toppe.

I februar sa hele Senterpartiets stortingsgruppe nei til å frita enkeltpersoner for straffeansvar ved brudd på bioteknologiloven. Nå har Sp tapt saken i regjeringen.

— Dette er et eksempel på en sak der Ap-ledelsen bare dundrer fram. Det må de forstå at de må slutte med. Surrogati er ulovlig i Norge. Da er det helt feil hvis man skal slippe straff hvis man kjøper slike tjenester i utlandet, sier Per Olaf Lundteigen.

Mæland-saken

Spørsmålet om straffeforfølgelse av privatpersoner for surrogati-kjøp kom opp i forbindelse med ansettelsen av tidligere politidirektør Øystein Mæland.

Mæland og mannen hadde brukt en amerikansk surrogatmor, og det ble stilt spørsmål ved om han kunne straffeforfølges for dette og om han i så fall var egnet for jobben som politidirektør.

Saken var spesielt vrien for Arbeiderpartiet fordi Mæland var Jens Stoltenbergs forlover og er Ap-mann.

Ingen eksempler

Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold i Helsedepartementet mener det er feil å kalle endringen i bioteknologiloven for en liberalisering.

— Regjeringen mener det er uheldig at det har vært uklarhet knyttet til hvem som kan straffes for brudd på bioteknologiloven. Det er viktig at dette blir tydeliggjort i lovteksten, sier hun.

Grønvold kjenner ikke til eksempler på at privatpersoner er blitt anmeldt, etterforsket eller straffet for brudd på bioteknologiloven.

Ikke i utlandet

— Lovendringen presiserer derfor dagens rettspraksis. Hovedformålet med straffebestemmelsen er å hindre organisert virksomhet som er i strid med loven. Det er primært helsepersonell og andre som i yrkesutøvelsen sin overtrer eller medvirker til å overtre loven som det har vært hensikten å straffe, noe lovens forarbeider også indikerer, sier statssekretæren.

Hun understreker at bioteknologiloven ikke gjelder utenfor Norge, og at kjøp av surrogati-tjenester i andre land derfor ikke omfattes.

— I denne omgang diskuterer vi lovligheten av forberedelser i Norge til tjenester som utføres i utlandet. Ingen har så langt foreslått at den norske bioteknologiloven skal gjelde i utlandet, sier Grønvold.

Høyt konfliktnivå

Stortinget har bedt Regjeringen om en full gjennomgang av bioteknologiloven. Stortingsmeldingen er blitt utsatt flere ganger på grunn av det høye konfliktnivået mellom de rødgrønne partiene.

Eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlig ultralyd i offentlig regi er saker som skaper sterke følelser og konflikter internt i regjeringspartiene.

SV og spesielt Ap ønsker en mer liberal praksis når det gjelder bruk av gen- og bioteknologi, men Senterpartiet holder igjen.

Varsler omkamp

KrF varsler at de ikke ønsker å la punktet om at surrogati-kjøp ikke kan straffes bli stående dersom det blir regjeringsskifte til høsten.

— I dette forslaget ligger det signaler som vi overhodet ikke kan stå inne for. Dette er en viktig sak for KrF, sier Øyvind Håbrekke, som representerer KrF i barne- og familiekomiteen.

Han mener fritak for straffeansvar for privatpersoner fører til at bioteknologiloven uthules og undergraves.

— Regjeringen sender ut signaler om at folk bare kan reise ut av landet og gjøre hva som helst, uten at noen bryr seg. Dette er utrolig skremmende og naivt, sier Håbrekke.

Barn til salgs

Han viser til at surrogati kan være alt fra tilfeller der et par bruker egne egg- og sædceller, til tilfeller der foreldrene ikke bruker sitt eget arveanlegg i det hele tatt og ikke har andre koblinger til barnet enn at de har signert et papir.

— Dette er rett og slett kjøp av unger. Jeg synes det er en padoks at en regjering som ikke vil ha bestemor på anbud ser gjennom fingerene med at barn er til salgs, sier KrF-politikeren.