Ukene etter påske tegner til å bli en kamp på liv og død for regjeringens videre skjebne. Det såkalte stortingsregjereriet som i flere saker har tvunget regjeringen i kne, har etter det Bergens Tidende forstår skapt sterk frustrasjon i regjeringspartiene.

Utgifter uten dekning

Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Frp har i løpet av et drøyt halvår tvunget gjennom utgiftsposter og reformer på opp mot 3,2 milliarder kroner på årsbasis uten å peke på hvordan utgiftene skal dekkes inn.

Handlingsrommet for Bondevik-regjeringen blir desto mindre når den attpåtil må belage seg på merkbare innstramninger i forbindelse med det reviderte nasjonalbudsjettet som blir lagt frem i mai.

Mulighetene til å gi kommunene en sårt tiltrengt håndsrekning er dermed drastisk redusert. Uroen og misnøyen i KrF med regjeringssamarbeidet vil i så fall heller ikke avta. Dette er bakgrunnen for at statsminister Kjell Magne Bondevik i utilslørte ordelag krever omkamp om de «ubetalte regningene.»

Stor skattesvikt?

Foreløpige meldinger antyder at det vil bli nødvendig å barbere statsbudsjettet med to milliarder kroner på grunn av utviklingen i internasjonal økonomi.

Alvoret understrekes ved at skatteanslaget etter alt å dømme blir nedjustert med 5,6 mill. kroner, etter det Bergens Tidende får opplyst fra regjeringskilder. Dermed kan det reelle innstramningsbehovet bli over fem milliarder kroner, hvis ikke regjeringen lykkes i bestrebelsene på omkamp med opposisjonen.

Kostbar avtale

Det er fem ulike vedtak som er sett på med ublide øyne av regjeringen.

For det første kan staten gå glipp av bortimot to milliarder kroner i skatt og arbeidsgiveravgift i forbindelse med barnehageavtalen fra i fjor sommer. Denne summen gjelder skattefritak ved barnehager som er betalt av arbeidsgiver.

For det andre førte de høye strømprisene i vinter til at Arbeiderpartiet fikk med seg de andre opposisjonspartiene i et vedtak om å øke bostøtten med 2500 kroner. Totalt vil dette belaste budsjettet med nær 550 mill. kroner på årsbasis.

For det tredje insisterte opposisjonen like før jul på å bevilge 135 mill. kroner i forbindelse med barnehageavtalen for å dekke inn bl.a. lønnsøkning.

Litt ekstra til pensjonister

For det fjerde har opposisjonen tvunget gjennom en etterregulering av fjorårets trygdeoppgjør. Oppgjøret senere i vår er beregnet å koste en halv milliard kroner ekstra. Bakgrunnen er at den gjennomsnittlige lønnsveksten i fjor var 5,5 prosent, mens trygdeoppgjøret ble 5,2 prosent. Flertallet i Stortinget vedtok derfor uten inndekning at 2002-oppgjøret for de trygdete skal reguleres på nytt.

For det femte vil vedtaket om nettolønnsordningen for offshorefartøyer, som regjeringen også vendte tommelen ned for, gi en skattesvikt på 125 mill. kroner dette året. Ordningen trer i kraft fra i sommer.