Stortinget vil overvåke alle telefonbrukere

Fra mars 2009 blir hundrevis av små politiregistre etablert hos internettleverandører og teleselskaper i hele landet. Storebror vil høre enda mer av deg, og Stortinget har vedtatt å implementere EUs datalagringsregister i norsk lov.

Les også: Storebror hører deg

Dagens leder: De andres liv

Det betyr at alle norske teleoperatører kan pålegges å oppbevare opplysninger om hva du leser på nettet, hvem du ringer, når du gjør det, hvem du sender sms til og hvem som svarer. Lagringstid: Mellom seks måneder og to år.

Terrorfrykt i Europa
Hittil har teleoperatørene av hensyn til personvernet hatt plikt til å slette all trafikkdata raskest mulig, og uansett innen seks måneder.

Så kom terroraksjonene i Madrid.

Den Europeiske Union følte klamme pust i nakken fra en gryende terrorisme. I mars i fjor vedtok EU at alle teleselskaper og internettleverandører skal pålegges å lagre all informasjon om trafikken til sine brukere.

Direktivet snek seg inn i det norske Stortinget gjennom EØS-avtalen, og saken ble diskutert i mars. En mager protest kom fra Venstre-benken, ellers aksepterte de fleste av våre folkevalgte at EUs overvåkingsstrategier blir norsk lov.

Les også: Du får milliardregningen

Medlemslandene kan selv velge hvor lenge de vil at dataene skal lagres, og hvilken prosedyre som skal lede til innsyn. I verste fall vil all trafikkdata for fasttelefon, mobiltelefon, IP-telefoni, e-post og Internett lagret i opptil to år.

- Hjelper politiet
Det mangler ikke på innvendinger fra offentligheten. Bekymringsfullt, mener Datatilsynet. «I all stillhet blir vi Øst-Tyskland», skriver sjefredaktør i Aftenbladet, Sven Egil Omdal.

«Politiet vil få adgang til viktige beviser, blant annet i forbindelse med voldelige skildringer og misbruk av barn på Internett», lyder Stortingets støtteerklæring til EU-direktivet.

Hensikten med datalagringen er at all trafikk skal gjøres tilgjengelig for politiet slik at de lettere kan avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet.

Les også: - Sletter i praksis ingenting

- Dette vil kunne fortelle veldig mye og åpner for å etablere nettverk og såkalte «clusters». Det er gode argumenter både for og mot, men det er grunn til å merke seg at dette er opplysninger som ikke har eksistert før, sier professor i rettsinformatikk ved UiO, Jon Bing.

Ved mistanke om det EU kaller «serious crime», skal politiet kunne sjekke hvem personen har hatt kontakt med i en viss periode.

- Det er viktig å gi politiet midler til å bekjempe kriminalitet. Forskjellen blir bare at opplysningene lagres over lengre tid. Jeg vil tro at grunnlaget for å bruke dem vil være det samme, sier Hilde Magnusson Lydvo, hordalandsrepresentant for Ap i justiskomiteen.

- Lite debatt
- Nye lovtiltak som griper inn i personvernet, sklir ofte igjennom Stortinget og vedtas uten særlig debatt, sier juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Slettemark.

I dag er systemet at politiet kan be om lagring av teledata til personer som mistenkes for en kriminell handling. Utover dette er teleoperatørene lovpålagt å slette materialet senest etter seks måneder. Direktivet vil snu lovverket på hodet.

Datatilsynet anser en slik endring for å ha liten nytteverdi, og mener en bedre løsning er å rette virkemidlene mot kriminelle.

- Vi er vant med at slike virkemidler rettes mot kriminelle miljøer. Dette er tiltak som signaliserer at vi alle er mistenkte, sier Slettemark.

Slettemark sammenlikner en mer omfattende datalagring med brevkontroll.

- Hva om en betjent sto oppstilt ved hver eneste postinnlevering og noterte seg hvem du var og hvem du sendte brev til, i tilfelle det skulle vise seg at man hadde med en kriminell å gjøre, spør hun.

• Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under!