Like før regjeringsskiftet sendte Helse— og omsorgsdepartementet og helseminister Ansgar Gabrielsen et forslag om opprettelse av et sentralt abortregister ut på høring. Alle provoserte aborter vil bli registrert på person. Registreringen skal være obligatorisk uten reservasjonsrett. Personen vil bli identifisert med en kode eller pseudonym. Datatilsynet advarer og mener at kvinnene kan bli identifisert via bakveier.

På Stortinget er motstanden intens mot abortregisteret. Selv tidligere helseminister Gabrielsens partifelle i helsekomiteen, Sonja Irene Sjølie (H) sier tvert nei:

— Dette sier jeg nei til. Et forslag som innebærer at alle provoserte aborter blir registrert og knyttet opp til person som registreres som pseudonym vil jeg advare mot. Det er vanskelig nok for kvinner som må ta en slik vanskelig avgjørelse, både før og etter et inngrep, om de ikke skal måtte bære på kunnskapen om at opplysningene kan bli identifisert, sier Sjølie.

Også komitéleder Harald T. Nesvik (Frp) er avvisende:

— Dette er ingen lur idé. Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved datasikkerheten, ved siden av at jeg ikke kan forstå hva som er nytten av et slikt register. Jeg kan ikke se noen god grunn til å etablere et slikt navnebasert abortregister. Vi må huske på at ethvert register kan misbrukes, dessuten tilsier hensynet til hver enkelt kvinne at det ikke blir noe av, sier Nesvik.

Senterpartiets Rune J. Skjælaaen er også svært skeptisk:

— Jeg synes det er betenkelig å føre et slikt register, og jeg ser ingen gode grunner for at det er nødvendig å opprette det, og jeg ser heller ikke at et slikt register kan bidra til å få ned antall aborter, som vel noe av bakgrunnen for forslaget er, sier han.

Venstreleder Lars Sponheim er ikke bare skeptisk til abortregisteret, men også til den obligatoriske registreringen på navn i Norsk Pasientregister som Bergens Tidende omtalte sist lørdag.

  • Det må være mulig å være norsk borger og sikre seg at opplysninger ikke går inn i et register uten samtykke. Det er selve lakmustesten på om vi har et samfunn som tar hensyn til personvernet. Uansett hvilke brannmurer og sikkerhetstiltak som settes inn, vil et press fra samfunnet kunne føre til at registret blir brukt til noe annet enn det er opprettet for. Derfor er det avgjørende viktig at et anonymt alternativ må kunne velges. Jeg er bekymret for utviklingen. Vi ser forslagene om helseregistre, om DNA-register, om bompengepasseringer, epost- og teleregistrering og overvåkingselementene i EUs satellittsatsing. Jeg er urolig for holdningene når vi nå står overfor veldig viktige prinsipielle spørsmål, sier Sponheim.

Helseminister Sylvia Brustad har, via informasjonsavdelingen i departementet, opplyst at hun vil studere høringsuttalelsene før hun bestemmer om forslaget vil bli fulgt opp.