Det blir blant annet ikke anledning til å kaste stortingsrepresentanter som melder seg ut av et parti, ut av Stortinget, og det blir ikke innført oppløsningsrett.

Et forslag fra Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen om å forandre Grunnloven slik at representanter som melder seg ut av partiet, eller av en annen grunn mister partimedlemskapet, også skal miste sin plass i nasjonalforsamlingen, fikk bare Frps egne stemmer.

Forslaget ble møtt med svært liten forståelse.

Hagen ble beskyldt for å komme med forslaget for å hindre repriser av det som skjedde i forbindelse med Vidar Kleppe og Jan Simonsen, som fortsatte som uavhengige representanter etter at de ikke lenger var med i Frps stortingsgruppe.

— Forslaget er i strid med Grunnlovens ånd. Det er et tilbakeslag for det norske parlamentariske demokratiet, men jeg skjønner det kan være bekvemt med et instrument som sikrer en partileder full kontroll med sine medlemmer, sa Martin Engeset (H).

I Grunnloven er ikke partiene omtalt. Den enkelte stortingsrepresentant er valgt inn personlig og ikke som medlem av et parti. Juridisk sett er derfor representanten uavhengig av velgerne, partiet og distriktet sitt. En representant har ifølge Grunnloven ikke mulighet til å trekke seg fra vervet.

Hagen svarte at vanlige velgere ikke skjønner at en representant som har meldt seg ut av et parti, fortsetter som stortingsrepresentant.

Ikke ny sperregrense

Stortinget forkastet også et forslag fra Gunnar Halvorsen (Ap) om at det bør innføres en sperregrense ved stortingsvalg også for distriktsmandater. I dag er det en sperregrense på fire prosent for utjevningsmandater.

Ifølge forslaget må et parti ha en oppslutning på minst fire prosent på landsbasis for å få valgt inn stortingsrepresentanter.

Forslaget fikk ikke støtte fra noe parti, heller ikke Halvorsens eget. Flertallet viste til at en sperregrense på fire prosent for distriktsmandater er urimelig.

Som avskrekkende eksempel ble det vist til at en kandidat med 40 prosent av stemmene bak seg i ett fylke, kan risikere ikke å få sete i Stortinget fordi den lista han representerte ikke har tilstrekkelig støtte ellers i landet.

Nei til oppløsningsrett

Stortinget klarte heller ikke å sikre flertall for å endre Grunnloven slik at også Norge kan innføre oppløsningsrett og utskriving av nyvalg.

De fleste land med parlamentarisk styresett har bestemmelser om oppløsningsrett. Forslag om oppløsningsrett er blitt nedstemt gang på gang, senest i 1976.

Forslagene om oppløsningsrett ble nedstemt trass i at de fleste partiene nå mener at regjeringen bør ha oppløsningsrett. Hovedbegrunnelsen for å si nei denne gang var Norge ikke har en ordning der en regjering må ha flertallet bak seg i Stortinget før den blir dannet.

Flertallet mente det ikke var hensiktsmessig at mindretallsregjeringer skal ha mulighet og makt til å oppløse Stortinget. Kommer det en ordning der en regjering må ha flertall bak seg før den blir dannet (investitur), vil det trolig også blir flertall for oppløsningsrett som regjeringen kan bruke i visse situasjoner.

(NTB)