– Vedtaket ble fattet med stor ulyst, sier statssekretær Liv Monica Stubholt (Sp) i Olje— og energidepartementet.

Utslippene, som kommer i forbindelse med selskapets utvinning av olje og gass fra Skarv-feltet, vil utgjøre en økning på 1 prosent av Norges totale CO2-utslipp, skriver VG.

Bare én uke før Stortinget ga BP tillatelsen 13. desember, ga miljøvernere politikerne betydelig kritikk fordi de ville øke utslippene med 100.000 tonn ekstra fra testanlegget på Mongstad. Disse utslippene er imidlertid små sammenlignet med utslippene fra produksjonsskipet som skal utvinne olje og gass fra Skarv-feltet. Utslippene vil stamme fra gassturbiner som skal produsere elektrisitet til skipet.

Ulyst

– Vi får se hvor lang tid vi nå skal bruke for å finne en løsning på dette. I dag vet ikke hvordan vi skal elektrifisere slike produksjonsskip, sier kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså i BP.

Ifølge statssekretær Liv Monica Stubholt (Sp) finnes det ikke teknologi for å føre elektrisk kraft fra land og ut til produksjonsskip i havet.

– Vedtaket i Stortinget ble fattet med stor ulyst på grunn av det store CO2-utslippet. Men da tillatelsen ble gitt om at utvinningen på Skarv-feltet skulle foregå med produksjonsskip i 2005 sa man samtidig nei til å føre strøm fra land, sier Stubholt til NTB.

Kraftunderskudd

Hun sier at BP sammen med andre operatører er pålagt å utvikle et forslag til løsning på dette problemet innen utgangen av 2008. Samtidig må også myndighetene finne en løsning på forsyningen. Saken er nemlig slik at dersom oljeselskapet hadde hatt teknologi til å føre strøm fra land til produksjonsskipet, så ville det generelle kraftunderskuddet i Nord-Trøndelag hindret en slik løsning.

Det er ikke lagt ned noen krav om rensing i tillatelsen som British Petroleum fikk fra Stortinget.

– Det er bare i enkelte områder, hvor grunnen er egnet det er mulig å deponere CO2 i grunnen, sier Stubholt.