Stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) sier at Stortinget må forholde seg til Europaparlamentets styrkede posisjon etter Lisboa-traktaten og at dette vil påvirke vår kontakt med EU.

— Vi skal ha et møte med Utenriksdepartementet i neste uke for å drøfte hvordan Stortinget raskere kan gripe fatt i saker EU håndterer. At Europaparlamentet får en mer sentral rolle i EUs politikkutforming, åpner for et behov for å kunne påvirke sakene som Europaparlamentet håndterer, sier Andersen.

Han mener de beste til å gjøre dette er politikere.

Støttes av KrF

Det er utenrikskomiteen på Stortinget som har tatt initiativet. Ved siden av et eget stortingskontor, drøftes også rollen til UD og Norges delegasjon i Brussel.

Stortingspresidenten holder det ikke for veldig sannsynlig at det kan opprettes et eget kontor i selve Europaparlamentet, men dette undersøkes også.

Europaparlamentets sesjoner holdes vekselvis i Brussel og Strasbourg.

KrFs medlem av presidentskapet, Line Henriette Holten Hjemdal, sier at partiet støtter opprettelsen av et eget stortingskontor i Brussel.

Svein Roald Hansen (Ap) sa, da Stortinget nylig drøftet regjeringens europapolitikk, at det er bred enighet om ønsket om og behovet for en sterkere involvering fra Stortingets side på et tidlig tidspunkt når det gjelder ny politikkutforming i EU.

Stortingets ansvar

— Vi må ha et mer årvåkent blikk mot politikkutformingen i EU. Det er vårt ansvar. Det er det ingen som gjør for oss, sa Hansen.

EØS-avtalens parlamentarikerkomité har tidligere bedt EU-kommisjonen om å sørge for at ny politikk eller direktiver som sendes parlamentene i medlemslandene, også blir sendt til Stortinget, Alltinget på Island og parlamentet i Lichtenstein. Svaret så langt har vært at det vil bli vurdert når Lisboatraktaten er trådt i kraft.

Europaparlamentets rolle

Utenriksminister Jonas Gahr Støre orienterte før jul Stortingets lukkede Europautvalg om Lisboatraktaten. Da sa han at Lisboa-traktaten skisserer en mulighet for økt demokratisk legitimitet gjennom to forhold. For det første får Europaparlamentet større myndighet, både som lovgiver og ved behandlingen av EUs budsjett. For det andre gis de nasjonale parlamentene en økt rolle i EU-samarbeidet, bl.a. ved at de skal påse at nærhetsprinsippet blir lagt til grunn når EU-lovgivning skal vedtas.

— Det nye i denne traktaten er først og fremst at man skal foreta endringer som skal få institusjonene til å fungere mer effektivt med det store antall medlemmer de har fått. Endringene av arbeidsformen i Ministerrådet kan bety at også tempoet i vår interne behandling av EØS- og Schengen-saker vil måtte økes tilsvarende, slik at vi har forutsetning for å medvirke i viktige prosesser, sa Støre.

Hva synes du om planene? Si din mening i feltet under!