Det blir historiske dager i Stortinget 15. og 18. juni som er de siste møtedagene i henholdsvis Odelstinget og Lagtinget. Når odelstingspresident Berit Brørby (Ap) og lagtingspresident Inge Lønning (H) slår klubba i bordet etter siste vedtak, blir det som de siste presidentene i sitt slag.

Etter 1. oktober vil Stortinget skille mellom «stortingsvedtak» og «lovvedtak.» Presidentskapet anbefaler at det som hovedregel ikke skal være adgang til at en innstilling kan inneholde begge typer utkast til vedtak.

Mange visepresidenter

Fra neste stortingsperiode vil presidentskapet bestå av én stortingspresident og fem visepresidenter. I dag består det av presidentene og visepresidentene i Stortinget, Odelstinget og Lagtinget.

Visepresidentene skal benevnes første, andre, tredje, fjerde og femte visepresident. Den generelle rangeringen skal være i overensstemmelse med nummereringen. Med fem visepresidenter blir det ikke behov for dagens varapresidenter.

Første visepresident skal ha en tilleggslønn på 14 prosent sammenlignet med stortingsrepresentantene. De fire andre, samt lederne for Stortingets fagkomiteer, vil få et lønnstillegg på 7 prosent.

Blir historie

Odelstinget har bestått av tre firedeler (127) av Stortingets 169 representanter, mens de resterende 42 utgjorde Lagtinget. Stortinget ble delt ved behandling av lovsaker.

Etter at Odelstinget ga sin tilslutning til et lovvedtak, ble det sendt til Lagtinget for avstemning. I de få tilfellene der Lagtinget fattet et annet vedtak enn Odelstinget, ble sakene sendt tilbake til Odelstinget og så tilbake igjen til Lagtinget. Ved eventuell annen gangs uenighet, ble avgjørelsen tatt av Stortinget i plenum.

Lagtinget har også sammen med Høyesterett vært dommere i riksrettssaker. Etter nyordningen vil også denne rollen bli borte. Isteden vil Stortinget velge ut lekdommere til riksretten. Riksretten vil i tillegg bestå av fem høyesterettsdommere.

ENDRES: Stortinget skal gjennom store forandringer i høst.
Arkiv