Noen kaller dem plageånder, andre viktige vaktbikkjer. En del av representantene som sitter i opposisjon bruker flittig den muligheten de har til innflytelse og oppmerksomhet: Spørsmål til regjeringen.

Den aller ivrigste er Arne Sortevik. Legger vi sammen hans brev til statsrådene, og spørsmål i den ukentlige spørretimen, blir resultatet imponerende: 73 spørsmål siste år, fra oktober til juni. 55 av disse var skriftlige, som fordrer skriftlige svar. 17 ble stilt i spørretimen.

Og nesten alle de 73 spørsmålene hadde en og samme adressat: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete, for Sortevik sitter i transportkomiteen.

Konkurransepartiet Frp

Etter det Bergens Tidende erfarer fra gode kilder i Stortinget, er det en uoffisiell konkurranse mellom Fremskrittspartiets ivrigste representanter om dette: Hvem kan stille flest spørsmål i løpet av et år. Konkurransen er hard, den toppes altså av to fra Hordaland, og en fra Rogaland.

Partiets miljøpolitiske talsmann er også en ivrig spørrer. Ketil Solvik-Olsen sendte nesten like mange brev og spørsmål til «sine» statsråder, som er miljøvernministeren og olje/energiministeren.

BT er ikke kjent med hvilke eventuelle premier som stilles i utsikt i denne Frp-konkurransen. Men de drømmer kanskje alle om en taburett i Siv Jensens regjering, en gang?

Spørreren fra Lindås

Bondesønnen Gjermund Hagesæter (48) fra Lindås er den aller ivrigste spørreren, når vi holder oss til skriftlige spørsmål. 61 brev har han sendt, og 61 svar har han fått, de fleste fra finansminister Halvorsen.

— Hvorfor all denne korrespondansen, Hagesæter?

— Det viktigste er å få satt saker på dagsordenen. Gjøre Finansdepartementet oppmerksom på forhold de ikke vet om, eller ikke er opptatt av. Ofte får jeg tips fra folk, ofte kommer jeg over ting selv i mitt arbeid i finanskomiteen.

— Men hvorfor stiller du bare skriftlige spørsmål, og ikke muntlige i spørretimen?

— Min erfaring er at de skriftlige svarene er mer utdypende, de er grundigere. Svarene finansministeren gir i spørretimen er mer politiske og sjangerpreget.

— Hva bruker du svarene til?

— Noen tipser jeg pressen om, det kan jo gi mange gode oppslag for Frp. Men jeg legger ikke skjul på at vi samler opp mange saker som vi kan bruke i valgkampen neste år. Sier storspørreren fra Isdalstø, som er både jurist og økonom av utdanning.

Mindre offentlighet?

Hagesæter er ekstrem, men han representerer er klar tendens. I løpet av ti år er antallet skriftlige spørsmål til regjeringen syvdoblet. (se grafikk). Samtidig har aktiviteten i den klassiske spørretimen hver onsdag vært synkende.

Dette betyr at mer politikk overføres fra det åpne rom i Stortinget til korrespondanse. Rett nok legges alle brev mellom storting og regjering ut på nettsidene, men det krever en innsats å finne dem. Et eksempel er korrespondansen mellom miljøvernminister Solheim og en KrF-representant om SFTs rolle i Vest Tank-saken.

Spørretimen derimot overføres direkte, og hvem som helst kan være til stede på galleriet.