Ifølge loven er det allerede forbudt å diskriminere på grunnlag av rase, etnisk opprinnelse, homofil legning eller homofil samlivsform, men ikke på grunn av funksjonshemning.

Opplysningsplikt Det var liten debatt om at funksjonshemmede skulle omfattes av loven, men Høyre og Fremskrittspartiet gikk imot at det skulle innføres sanksjonsbestemmelser for å gjøre paragraf 55a mer effektiv.

Flertallet vedtok at det skal innføres en regel som gir arbeidstaker rett til å kreve opplysninger fra arbeidsgiveren om den som fikk jobben. På denne måten blir det enklere for den som søker selv å vurdere om det har skjedd en usaklig forskjellsbehandling.

Det ble også vedtatt egen erstatningsregler, slik at arbeidsgivere som bryter loven kan bli erstatningspliktige.

Høyres Erna Solberg og Torbjørn Andersen fra Frp talte sterkt imot opplysnings— og erstatningsplikt. De mante til forsiktighet når det gjelder å gripe inn i arbeidsgivers styringsrett ved ansettelser.

Hemmelige ansettelser - Utvelgelse av medarbeidere er en svært viktig oppgave, og arbeidsgiver må kunne tillegge egne vurderinger av enhver arbeidssøkers egnethet betydelig vekt, lød argumentet.

H og Frp mente at kravet om opplysningsplikt fører til at klart dokumenterbare kvalifikasjoner som utdanning og praksis tillegges for stor vekt på bekostning av mer udokumenterte kvalifikasjoner. Dette ville i sin tur føre til at arbeidssøkere med lavere utdanning ville bli de store taperne på arbeidsmarkedet.

Mindretallet fryktet også at den nye bestemmelsen ville føre til at ansettelser ble en mer lukket prosess fordi arbeidsgiverne ønsket å unngå konflikt med paragraf 55A. Rekrutteringen kan, ifølge H og Frp, foregå i stillhet uten at stillinger bli lyst ut i full åpenhet.

(NTB)