PÅ DET LILLE tettstedet Nærbø i Hå kommune i Rogaland ble stedets to eneste telefonkiosker avlyttet i et halvt år. Hvorfor? Fordi politiet mente at en mann som satt fengslet i Åna fengsel, fire kilometer unna, kunne komme til å bruke telefonkioskene i Nærbø når han var på perm. Mannen var mistenkt i en annen narkotikasak enn den han allerede sonet for.

I utgangspunktet var det tre telefonkiosker i Nærbø, men politiet fikk lagt ned den tredje for å kanalisere alle samtaler over på de to gjenværende.

Dagens leder: De andres liv

I et halvt år ble alle samtaler fra de to kioskene avlyttet, til tross for at den mistenkte mannen ikke engang bodde i Nærbø. 10.000 private samtaler. Om jobben, været, sex-liv og bestilling av taxi. Alt ble fanget opp. En åpenbart utro ektemann på tettstedet ringte flere ganger til en like utro kvinne og spurte om kysten var klar. Alt dette satt politiets etterforskere og lyttet på.

Ironisk nok brukte ikke den mistenkte mannen noen av telefonkioskene. Han ble senere dømt for befatning med amfetamin, men ikke på grunnlag av avlyttingen.

NORSK POLITI AVLYTTER hvert år titusener av samtaler. Mange av dem mellom privatpersoner som ikke er mistenkt for noe som helst. Riksadvokaten opplyser at 1590 telefoner ble avlyttet i 2006, men nekter å si noe om hvor mange samtaler som ble avlyttet. Tallene fra noen store saker kan gi en pekepinn. I Munchsaken ble det avlyttet rundt 90.000 samtaler og tekstmeldinger, i Wonderboy-saken var antallet 16.000 samtaler og SMS-er. I Nokas-saken ble rundt 200 personer avlyttet i rundt 600 timer, i terrorsaken mot Arfan Bhatti er minst 50.000 tekstmeldinger og samtaler avlyttet.

Les også: Stortinget vil overvåke alle

Antallet avlyttede telefoner har aldri vært høyere. Tallet er nesten tredoblet siden 2001. Samtlige politidistrikter brukte telefonavlytting i fjor.

Bruken av de omstridte etterforskningsmetodene har gitt resultater i form av pågripelser, beslag og informasjon som har hatt stor bevis— og etterforskningsmessig verdi i snaut 60 prosent av sakene. Det betyr at avlytting ikke ga noe resultat i 40 prosent av sakene.

TELEFONAVLYTTING BRUKES stort sett i store narkotikasaker og saker der det er mistanke om organisert kriminalitet, den såkalte mafiaparagrafen.

– Det er helt vanlig at politiet ikke bare avlytter telefonen til den som er siktet i en sak, men også telefonene til familiemedlemmer, sier advokat John Christian Elden.

Dermed avlyttes også alle i kretsen rundt familien til en kriminell. Det betyr at samtalen du tar til en godt voksen, lovlydig kvinne, kan være avlyttet fordi kvinnens sønn er mistenkt for å drive organisert kriminalitet. Kvinnen får trolig aldri vite at hun er avlyttet. Ikke du heller.

Les også: I all stillhet blir vi Øst-Tyskland

Det er nemlig bare personer som tiltales for lovbrudd som får vite at de har vært avlyttet. Personer som har vært avlyttet i lengre tid fordi noen i familien har vært mistenkt for kriminalitet, får ikke vite om det. Blir saken henlagt er det ingen som informeres om avlyttingen. Antall saker der politiet får tillatelse til å benytte kommunikasjonskontroll, som telefonavlytting og romavlytting, øker hvert år.

– Problemet i forhold til personvern i disse sakene er ikke først og fremst for dem som driver med straffbare handlinger, men alle i kretsen rundt vedkommende. Avlytting er en enormt inngripende etterforskningsmetode. All annen etterforskning retter seg konkret mot den mistenkte, men kommunikasjonskontroll fører til at mange uskyldige får livene sine endevendt, sier Elden.

DET VET GØRIL Onarheim Christiansen (34) alt om. Hun er gift med en av hovedmennene i den såkalte Wonderboy-saken, der 14 personer er dømt for organisert kriminalitet og medvirkning til innføring av 762 kilo hasj. Saken ble rullet opp da hovedmannen Danny Bungaard ble arrestert i Spania sammen med David Toska. Gørils ektemann er dømt til 14 års fengsel.

Les også: Datatilsynet refser Kripos

Da ektemannen ble pågrepet, fikk Gøril vite at hans telefon hadde vært avlyttet i lang tid. Ut fra at det er vanlig å avlytte telefonene til siktedes familiemedlemmer i store saker, er Gøril sikker på at også parets hjemmetelefon og hennes mobiltelefon ble avlyttet.

– Denne saken er en av de største «avlyttingssakene» norsk rettsvesen har hatt noensinne. Avlytting var avgjørende i denne saken, sier statsadvokat Geir Evanger.

– Jeg kan forstå at de avlyttet mannen min. Siden det var en så stor sak kan jeg til en viss grad forstå at de avlyttet meg, selv om jeg synes det er kvalmende å tenke på. Men det jeg ikke kan forstå, er at samtalene ikke blir slettet. En krangel mellom meg og min mann, en telefon om barnet vårt, en samtale mellom meg og en venninne har ingen bevisverdi, og det er fryktelig ubehagelig å tenke på at disse samtalene finnes i politiets registre, sier Gøril.

Mannen hennes ble arrestert første gang i 2003, siktet for befatning med 260 kilo hasj. Han ble dømt for det i 2004. Før han kom i gang med soning av den saken ble han pågrepet i Wonderboy-saken. Siden november 2004 har han sittet i fengsel.

GØRIL HAR VÆRT sammen med mannen sin siden hun var 19 år. De er fortsatt gift, selv om han er dømt for alvorlig kriminalitet. Sammen har de et barn. Gøril selv har aldri vært mistenkt eller siktet for noe kriminelt. Men på grunn av mannens handlinger, ble hun i lang tid avlyttet hver gang hun snakket med ham. Trolig ble også andre av hennes private samtaler avlyttet.

Totalt avlyttet politiet rundt 16.000 samtaler og tekstmeldinger på 45 telefoner i forbindelse med hele Wonderboy-saken.

– Etterforskningen fortsatte etter at han var pågrepet. Da følte jeg meg sikker på at min telefon var avlyttet. På denne tiden var min mor dødssyk. Jeg hadde stort behov for å snakke med henne, men kunne ikke det på grunn av avlyttingen. Jeg klarte bare ikke snakke fortrolig med henne når jeg visste at noen lyttet. Derfor måtte jeg reise til henne, 40 mil hver vei, for å snakke med henne, sier Gøril.

Hun lurer på hva politiet gjør når de hører samtaler som åpenbart er private mellom personer som ikke er mistenkt for noe som helst.

– Skrur de av da, eller lytter de videre? Det er ille for meg å vite at en rekke offentlige tjenestemenn vet ting om meg, familien min og vennene mine som de overhodet ikke har noe med.

ALLE TILTALTE i en sak har krav på å høre all avlytting som er foretatt av alle andre tiltalte i saken. I Gørils tilfelle betyr det at 13 kriminelle og deres advokater har hørt gjennom samtaler mellom Gøril og mannen hennes.

– Informasjonen fra avlyttede samtaler blir et viktig våpen for de kriminelle, siden de får vite svært sensitive ting om de andre tiltaltes familiemedlemmer. Dette kan brukes til å presse hverandre, og er selvfølgelig svært ubehagelig for de pårørende som er omtalt, sier Gøril.

Hun må regne med at 30 – 40 personer har hørt intime samtaler hun hadde med sin mann før hun visste hva han drev med. Et titall etterforskere, tolker, alle de andre tiltalte i saken og alle forsvarerne. I tingretten ble hele eller deler av 800 samtaler og tekstmeldinger lagt frem. Alle som var til stede i retten, inkludert presse og tilhørere, hørte på samtalene.

– Alle de profesjonelle aktørene som hører gjennom avlyttet materiale, som tolker og advokater, undertegner taushetserklæringer. Det gjør ikke de tiltalte, og de har også krav på å få høre gjennom materialet. Det er klart dette skaper fare for lekkasjer, sier advokat Johnny Veum.

Gert Johan Kjelby,statsadvokat og stipendiat i strafferett ved Universitetet i Bergen, mener det kan være problematisk at også forsvarerne får tilgang til usilt materiale.

– Sensitive opplysninger kan komme på avveie og ut av kontroll. Ikke nødvendigvis på grunn av forsvarerne selv, men fordi materialet spres på så mange hender at muligheten øker, sier Kjelby.

FORENINGEN for Fangers Pårørende (FFP) reagerer på at familiemedlemmer ikke varsles om at de er blitt avlyttet.

– Det oppleves urimelig at pårørende har dårligere personvern enn den tiltalte. Vi synes det er uheldig at det er en praksis med å avlytte pårørendes telefoner uten at de får vite om det etterpå. Så lenge familiemedlemmer ikke får vite om at de er avlyttet, har de heller ingen mulighet til å ivareta sitt eget personvern, sier rådgiver Kjersi Holden i FFP.

Flere medlemmer i FFP har tatt opp problemstillingen rundt avlytting. Noen vet at de er blitt avlyttet og opplever det som invaderende, andre synes det er ubehagelig ikke å vite om de er avlyttet eller ikke.

– Ut fra hensynet til pårørende burde de varsles om at de har vært avlyttet når etterforskningen er avsluttet, slik at de kan få vite hva som skjer med materialet, og de bør få anledning til å sjekke at materialet blir slettet, sier Holden.

– Det burde være en selvfølge at jeg fikk skriftlig beskjed når etterforskningen var avsluttet om at jeg hadde vært avlyttet, og med bekreftelse om at materialet var slettet, sier Gøril Onarheim Christiansen.

Hun etterlyser også en instans som kontrollerer politiets vurderinger av hva som er relevant materiale, og hva som skal slettes.

– De kan ikke bare avlytte ukontrollert, uten hensyn til personvern, sier hun.

FLERE ADVOKATER BT har snakket med synes en del av det avlyttede materialet de får utlevert er av så privat karakter at det føles ubehagelig å lytte på det.

– Vi får høre svært personlige ting som politiet overhodet ikke burde samlet inn. Veldig mye av det dreier seg om krangling, kjærlighetsforhold og utroskap, sier advokat John Christian Elden.

Advokat Berit Reiss-Andersen fremhever at det i en stor sak etter hvert blir svært mange personer som hører veldig private samtaler.

– Det er bekymringsfullt hvor mange saker som går dypt ned i privatsfæren til helt uskyldige personer som ikke engang er i nærheten av mistanke, sier hun.

Avdelingsdirektør Knut-Brede Kaspersen i Datatilsynet mener det er et tankekors at den kriminelle har bedre personvern enn den som ikke har noe utestående med politiet.

HAR TELEFONKIOSKENE PÅ TORGALLMENNINGEN eller andre offentlige telefoner i Bergen blitt avlyttet? Det vil politiet ikke si noe om. Konstituert politimester i Hordaland John Reidar Nilsen vil ikke kommentere omfanget av telefonavlytting i distriktet.

Han kan derfor verken bekrefte eller avkrefte at det også i Bergen er blitt foretatt avlytting av offentlige telefonkiosker.

– Loven skiller ikke mellom offentlige eller andre telefoner. Forskjellen er at det stilles strengere krav når avlyttingen involverer utenforstående for saken, sier Nilsen.

Heller ikke tingrettsdommer Arne Fortun i Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll vil ut med dette.

– Det kan jeg ikke opplyse om. Men det er ikke noe stort antall. Stort sett er det mobiltelefoner, sier han.

NÅ STÅR DEN RØDE telefonautomaten i kjøpesenteret Amfi i Nærbø nesten ubrukt. Fra gullsmedbutikken hun ekspederer i kan Irene Bøe se alle som bruker automaten.

– Det er stort sett bare utlendinger og alkoholikere som bruker den nå. Av og til ringer den selv, sier hun.

Vinteren 2002-2003 var det mange i Nærbø som brukte automaten. Ingen av dem visste at noen lyttet på linjen, og tok opp alt de sa.

– Det er jo litt ekkelt, at du plutselig blir avlyttet uten å vite det selv. Det er selvsagt positivt at de knekker kriminelle miljø, men det er en feil måte å gjøre det på.

– Har du brukt telefonen selv?

– Nei, heldigvis har jeg ikke det.

Som de andre vi snakker med på senteret visste ikke Bøe at politiet avlyttet de to telefonautomatene på tettstedet Nærbø vinteren for fem år siden. Det vil si, Bertold Gudmestad husker at det sto noe om det i Jærbladet for noen år siden.

– Det er bra. Dess mer politiet får vite desto bedre er det, slik at de kan ta det pakket, sier han.

PÅ PARKERINGSPLASSEN utenfor kjøpesenteret er det desembersurt, og folketomt. Tvers over plassen, et par hundre meter betong og asfalt lenger øst, kan vi se den andre telefonautomaten som ble avlyttet. Den står utenfor drosjesentralen.

Inne på drosjesentralen sitter Torolv Obrestad. Heller ikke han synes overvåkingen av hjemstedet var i orden.

– Det er ikke slik det skal vere. Materialet kan jo misbrukes, sier Obrestad.

Han liker ikke at vi overvåkes stadig tettere.

– Kjører du en bomvei blir du registrert. Går du i banken blir du registrert. De skal ikke bruke det, men plutselig kommer det et annet regime som kan bruke opplysningene mot deg.

BLE AVLYTTET: En rekke personer har hørt private samtaler mellom Gøril Onarheim Christiansen (34) og hennes mann. Gørils mann ble avlyttet over lang tid før han ble arrestert i Wonderboy-saken, en av de største narkotikasakene i Norge.
Siv Dolmen
SKAL LYTTE I TRE MÅNEDER: Advokatfullmektig Irmela van der Bijl hos Advokatfirmaet Elden hører på alle samtalene som er avlyttet i terrorsaken mot Arfan Bhatti. Dette er den første saken der politiet innrømmer å ha brukt romavlytting.
Bjelland, Håvard
HIT, MEN IKKE LENGER. I fjerde etasje på politihuset i Allehelgens gate ligger det hemmeligste av det hemmelige: Avlyttingsrommet. Antall personer som har adgang her er nok en hemmelig opplysning som leder for påtaleenheten, Gunnar Fløystad, ikke vil dele med offentligheten.
Amundsen, Paul S.
RAMMER USKYLDIGE: Avlytting er en svært inngripende etterforskningsform, som fører til at mange uskyldige får livene sine endevendt, sier advokat John Christian Elden.
10 000 PRIVATE SAMTALER: Alt av private samtaler fra denne telefonkiosken ved drosjeholdeplassen i Nærbø ble tatt opp vinteren 2002-2003 og distribuert på 61 CD-plater til alle tiltalte, advokater, politi og domstoler i en narkotikasak.
Amundsen, Paul S.
EKKELT: ¿ Det er jo litt ekkelt, at du plutselig blir avlyttet uten å vite det selv, sier butikkmedarbeider Irene Bøe (28). Hun visste ikke at telefonkiosken rett utenfor butikken er blitt overvåket.
Amundsen, Paul S.