Det er når det gjelder mannsbunader at spranget virkelig begynner å bli stort mellom de billigste og de dyreste bunadene. Heimen Husflid i Oslo tar 37.000 kroner for en hardangerbunad til herre. Alperosen i Drøbak nøyer seg med 23.000 kroner. Det gir en prisforskjell på 14.000 kroner. Begge butikkene utfører skreddersøm (i motsetning til konfeksjon). Sømmen blir utført i Oslo. Men broderiet på Alperosens bunader blir gjort i Kina, mens både Heimen og Husfliden, som ligger høyt i pris, får dette gjort i Norge. Alperosen leverer også lokalproduserte broderier, men da blir prisen høyere.

— Vi lager nok litt hodebry for andre bunadsleverandører, sier Andrea Johansen hos Alperosen.

To milliarder i husflid

I bransjen snakker man om et husflidsmarked på om lag to milliarder kroner, fordelt på 1,2 milliarder kroner gjennom forhandlere og 800.000 kroner gjennom det gråsvarte markedet. BT har ikke klart å få dette tallet verifisert.

Bunader er som regel de dyreste produktene husflidsutsalgene fører. I løpet av de siste tiårene er det oppstått en betydelig konkurranse, der forhandlerne presser prisene med hel- eller delproduksjon av nasjonaldrakter i lavkostland. BT har tidligere skrevet om Rolf Hagebø fra Osterøy som har etablert en bunadskjortefabrikk i Ghana. I dag får han ordrer på 30-40 skjorter i slengen fra forhandlere i hele landet.

Konkurranse er det også lokalt i Bergen. Bunadsenteret leverer for eksempel fanabunad til herre 7500 kroner lavere enn Husfliden gjør. Omtrent den samme forskjellen er det på hardangerbunad til herre.

På bunader til kvinner er forskjellene mindre lokalt, men løfter du blikket er det tusenlapper å spare. Heimen husflid i Oslo tar 35.000 kroner for en hardangerbunad til dame, inkludert enkel sølvpynt. Alperosen leverer lik bunad til 18.200 kroner, inkludert sølv som skal sys på. Hvis vi legger til sølv hos Aplerosen for 5000 kroner, vil besparelsen likevel bli nesten 12.000 kroner.

Mye å spare på eget arbeid

Uansett hvor du handler bunaden, er det mye penger å spare på å gjøre en innsats selv eller ved hjelp av flittige hender i bekjentskapskretsen. Hvis du for eksempel skaffer broderi til skjorten til veie - eller enda bedre: hele skjorten - kan du spare opp mot 10.000 kroner av totalprisen. De fleste forhandlere tilbyr materialpakker på for eksempel bringeduker, belter, sokker og bånd til en brøkdel av hva det koster å kjøpe ferdig.

Jon Fredrik Skauge er førstekonsulent i Bunad- og folkedraktrådet som holder til på Fagernes. Han sier det er flere avveininger som bør gjøres før du går til innkjøp av bunad.

— Det aller viktigste er kanskje å bestemme seg for hva slags bunad du vil ha og hva du vil legge vekt på i utvelgelsen. De fleste velger en bunad fra en plass som de har tilknytning til, fordi bunad blir knyttet til identitet. Men dette er løst nokså mye opp på de siste årene. Noen velger en bunad bare ut fra design, og det er ikke noe å si på det, sier han.

Når du har bestemt deg, er det lurt å orientere seg i det lokale markedet av tilbydere, ifølge Skauge.

Sjekk håndarbeidet

— Fra gammelt av har bunader vært skreddersøm og håndarbeid fra ende til annen. I dag er det noen som benytter konfeksjon (symaskin) til bunader. Det kan gå bra i noen tilfeller, i andre tilfeller blir det rett og slett ikke bra nok. I hvert fall ikke om man er opptatt av at tradisjonene skal føres videre, sier han.

— Men til syvende og sist handler det om hva du selv synes er pent og hvilken kvalitet du er tilfreds med.

I tillegg anbefaler førstekonsulenten enten å gjøre deler av arbeidet selv, eller å få det utført av noen man kjenner. I mange nabolag tilbys det kurs i bunadssøm og -strikking.

— Vi må bare finne oss i at bunader i dag produseres i en moderne tid. Jeg har ingenting imot at arbeid på bunadene blir gjort i andre land. Det viktigste er at søm og broderi blir gjort på en skikkelig og tradisjonell måte. Og slikt gir vi råd om. Det triste er at de rike variasjonene i håndarbeidet står i fare for å dø ut, sier Skauge.