I Norge er det tre ganger så mange rike som lavtlønnede som er medlemmer i frivillige idrettslag. I Sverige er knapt sosiale ulikheter i den frivillige idretten.

— Det var overraskende å se at det er større forskjeller i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne oss med, sier Dag Wollebæk, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Han er en av forskerne som nylig har publisert en rapport som viser at den frivillige deltakelsen i Norge preges av store sosiale forskjeller.

Norge skiller seg ut

I undersøkelsen ble inntektsforskjeller i den frivillige organisasjonsdeltakelsen i Norge sammenlignet med 17 andre vestlige land.

Sosiale ulikheter knyttet til inntekt, utdanning og arbeidssituasjon ble funnet i alle landene, men i Norge er kontrastene særlig store sammenlignet med Sverige og Finland, som var de andre skandinaviske landene representerte i undersøkelsen.

Tre ganger vanligere for rike

I undersøkelsen ble befolkningen delt i fem grupper etter inntektsnivå. I gruppen med høyest inntekt var halvparten aktive medlemmer i en idretts- eller trimforening i Norge. I gruppen med lavest inntekt var andelen 14 prosent.

— I Sverige ligger det jevnt på to tredjedeler av befolkningen uavhengig av inntekt, sier Wollebæk.

Også høy utdanning, heltidsansettelse og god helse øker sannsynligheten for aktivt medlemskap i idretten, ifølge undersøkelsen.

- Faller utenfor

Jo høyere inntekt og utdanning, desto høyere sannsynlighet for å være medlem i en frivillig organisasjon. Spesielt gjelder dette innenfor idrett, trim, kultur og fritid.

— Det er ikke overraskende at det er sosiale forskjeller, men det nye vi ser er at de er økende forskjeller innenfor de voksende organisasjonssegmentene, sier Wollebæk.

- Hvorfor øker forskjellene?

— Jeg har ikke noen god forklaring på det. Det er mulig at det rett og slett avspeiler samfunnsutviklingen for øvrig; At noen grupper faller systematisk utenfor samfunnslivet og at dette reproduserer seg i organisasjonslivet, sier Wollebæk.

Utdanning avgjør

Nordmenns deltakelse i organisasjoner ble målt i 1990 og 2007 med data fra World Values Survey. De sosiale forskjellene har i denne perioden økt for nesten alle typer organisasjoner, med unntak av kultur og miljøvern.

Kulturorganisasjonene preges også av sosial ulikhet i Norge, men her er det utdanningsnivået som er den viktigste faktoren for aktivt medlemskap.

- Gjelder ikke barn

Undersøkelsen gjelder den voksne befolkningens deltakelse i organisasjonslivet. Wollebæk tror ikke vi finner de samme sosiale skillene i barne- og ungdomsidretten.

— Det vi har sett til nå, er at idretten rekrutterer bredt blant barn og unge, også for minoritetsungdom. Det er i overgangen til voksenaktivitet at det skjer en seleksjon.

Fagforeninger, politiske partier, yrkesorganisasjoner og miljøorganisasjoner har en jevn sosial profil, ifølge undersøkelsen.

Rapporten viser også at personer med minoritetsbakgrunn er sterkt underrepresenterte i alle typer frivillige organisasjoner i Norge.

Hvorfor tror du at folk med lav inntekt holder seg unna idrettslagene? Diskuter saken i feltet under!