Miljøvernminister Helen Bjørnøy kan glemme en fredning av Goliatfeltet i Barentshavet. Oljeselskapet som har lett etter olje har også utvinningstillatelse.

Samtidig ble regjeringen tvunget til nye, ydmykende runder i Stortinget om finansminister Kristin Halvorsens og SVs utspill og vedtak om Israel-boikott.

SVs stortingsrepresentanter må stilltiende akseptere ydmykelsen, men sentrale representanter liker svært dårlig det de må akseptere.

Måten saken om israelboikott er håndtert vil svekke autoriten til partileder Kristin Halvorsen, internt i både parti og regjering, og definitivt eksternt.

Botsøvelse som sved

Det startet med at Kristin Halvorsen lot seg intervjue av Dagbladet. Der gjentok hun det kjente SV-standpunktet om at partiet er for forbrukerboikott av Israel og at partiet deltar i en boikottaksjon. Det har Halvorsen sagt før, men det nye er at hun er finansminister og at internasjonale medier fant utspillet ytterst interessant og sørget for at sitatene ble spredt over hele verden.

Da ble den gamle SV-saken et problem for regjeringen Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Etter forutgående drøftelser i regjeringen, valgte Kristin Halvorsen å foreta en offentlig botsøvelse det er sjelden å se statsråder utføre. Hun la seg paddeflat og ba om unnskyldning, forsikret at hun støtter regjeringens linje og at det ikke er regjeringens politikk å gå inn for forbrukerboikott.

Det ble fulgt opp av utenriksminister Gahr Støre som sendte brev til Israels utenriksminister hvor han forsikret at Norges Midt-Østen-linje står fast. En kopi av brevet ble sendt til USAs utenriksminister Condoleezza Rice. Brevene ble sendt torsdag 5. januar.

SVs doble signaler

Det er bred enighet om at regjeringens håndtering savner sidestykke i norsk politikk. Halvorsens botsøvelse, og at hun så til de grader ble refset offentlig, innenlands og utenlands, underbygde dette.

Den 9. januar hadde SV sentralstyremøte. Sentralstyret, ledet av Kristin Halvorsen, vedtok enstemmig at SV skulle fortsette boikottaksjonen mot Israel. Bare med den forskjellen at Kristin Halvorsen ikke skal fronte kampanjen. SV står altså fast, det samme gjør Kristin Halvorsen som partileder, men hun skal bare ikke si noe om det.

Det er bakgrunnen for at opposisjonen på Stortinget samlet seg og kom med et felles utspill tirsdag ettermiddag. De fremmet et privat forslag ved møtets begynnelse i går hvor Stortinget ble invitert til å vedta full støtte til regjeringens Midt-Østen-politikk. Opposisjonen ville altså markere at regjeringen har bred støtte i Stortinget for sin politikk i forhold til Israel.

Stoppet debatt

Stortingsflertallet bestående av regjeringspartiene SV, Sp og Ap avviste forslaget og forhindret at saken ble reist i Stortinget, og stoppet dermed også en debatt om saken. Opposisjonen fremmet neppe sitt forslag av godhet til Israel, snarere for å helle mer salt i SVs og Kristin Halvorsens allerede åpne sår. Derfor er det forståelig at regjeringspartiene stoppet behandlingen av saken, og nektet opposisjonen en debatt den mente det var viktig å gjennomføre.

Jens Stoltenberg slo gjentatte ganger fast i går at forslaget var unødvendig, fordi det for lengst er avklart hva regjeringen mener.

Ville svekket regjeringen

Det er forståelig at flertallet, med Ap i spissen, ikke ønsket noen debatt — all den tid den bare hadde vært egnet til å svekke SV ytterligere og dermed også regjeringen.

For så å komplisere saken ytterligere; SV i regjering er mot forbrukerboikott av Israel, partiet er for boikott, og i går slo sannelig partiets parlamentariske leder på Stortinget, Inge Ryan, fast fra talerstolen at «SVs gruppe på Stortinget stiller seg helt og fullt bak regjeringen». Det som er avklart er med andre ord at SV er mot boikott, både i regjering og storting, men ikke i partiapparatet.

Den andre saken som skapte oppstyr i går var statsminister Jens Stoltenbergs presisering av hvilke spilleregler som gjelder i forhold til en mulig oljeutvinning av Goliatfeltet like utenfor kysten av Finnmark.

Bjørnøy ble overkjørt

Han slo fast at oljeselskapet ENI, som har drevet letevirksomhet, ikke bare har fått tillatelse til å lete, men også til utvinning. Utvinningstillatelsen er gitt og den er juridisk bindende. Det kan bare bety at det er umulig å inkludere Goliatfeltet i en fremtidig verneplan for Barentshavet. Goliat kan altså ikke fredes, verken midlertidig eller permanent. Siden funnene er drivverdige, er det bare en endelig godkjennelse av en såkalt PUD (Plan for utvinning og drift) som gjenstår. Det er gjennom PUD-behandlingen regjeringen kan stille drifts- og miljøkrav. Det eneste som gjenstår av handlingsrom, er kravene for utvinningen. Regjeringen kan selvfølgelig stille så rigorøse miljøkrav at oljeselskapet ikke velger å bygge ut feltet, men det anses som svært lite sannsynlig.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy har sagt at ingen tillatelser er gitt, og at det ikke er noen automatikk i å gi en utbyggingstillatelse, selv om det blir funnet olje. Enhver utbygging skal vurderes i lys av den samlede forvaltningsplanen regjeringen vil fremme før påske. Med Stoltenbergs presisering i Stortinget, må Bjørnøy sies å ha blitt satt ettertrykkelig på plass. Det skal med andre ord svært mye til for at Goliatfeltet ikke blir bygget ut.

Dermed har altså Ap og statsministeren på én uke gitt SV pålegg om å endre politikk og syn på to helt avgjørende viktige saksfelt; utenrikspolitikk og miljøvern.

Spørsmålet er hvor mange slike saker som skal til før det begynne å koke i SV på Stortinget og på grunnplanet rundt i landet. Og begynner det å koke, vil hendelsen med SVs stortingsrepresentanter som demonstrerte mot sin egen regjering utenfor Stortinget, fremstå som en flau bris.

STORTINGS-DRØS: Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre i samtale i Stortingssalen under den muntlige spørretimen onsdag. FOTO: KNUT FALCH, SCANPIX