Det er ikke hverdagskost at en norsk statsminister i én og samme uke treffer flere av de mest sentrale aktørene på EU-siden.

Den økonomiske situasjonen i Europa dannet et alvorstungt bakteppe for Stoltenbergs mest konsentrerte EU-offensiv på mange år og blir et naturlig hovedtema i samtalene med EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso og rådspresident Herman Van Rompuy.

Den norske statsministeren tok imot de to EU-lederne i Oslo da de i desember i fjor tok imot Nobels fredspris på EUs vegne, i nærvær av representanter fra alle de 27 medlemslandene i unionen. Nå er det tid for gjenvisitt i de monumentale EU-bygningene rundt Schumanplassen i hjertet av EU-kvarteret.

Stoltenberg vil først rådføre seg med ambassadør Atle Leikvoll i «Norway House», rett over gaten for Berleymont-bygningen; det enorme, stjerneformede hovedkvarteret til kommisjonen.

Norske saker

I tillegg til å drøfte grep for å bedre europeisk økonomi, vil Stoltenberg bruke anledningen til å ta opp aktuelle saker som berører Norge og EØS-samarbeidet.

Han vil også forsikre de to EU-toppene om regjeringens fulle støtte til EØS-prosjektet, i fall de skulle ha fått med seg stormkastene rundt Sps og SVs misnøye med EØS og høyttenkning om reforhandling. Og det er de nok blitt brifet om, siden EU har en delegasjon i Oslo som nettopp rapporterer til Brussel om slike politiske strømninger.

Stoltenbergs besøk kommer på et viktig tidspunkt, da ministerrådet er i ferd med å evaluere EØS-samarbeidet på bakgrunn av en til dels kritisk rapport fra kommisjonen.

Tonen i rapporten og en del av forslagene har vakt oppsikt på norsk side, ikke minst fordi rådet, altså medlemslandene selv, rett før jul gikk nøye gjennom alle EFTA-landene og EØS-avtalen og sa seg, med noen få unntak, fornøyd på alle hovedområder av samarbeidet.

Arbeidsdokument

Den kritiske rapporten fra kommisjonen er bare et arbeidsdokument, og det synes ikke som om rådbehandlingen vil stille seg bak vidtrekkende forslag om «straffetiltak som svir» mot Norge for å somle med innføring av EU-rettsakter i norsk lov.

Det er likevel betimelig for Stoltenberg å minne om det gode samarbeidet mellom Norge og EU, slik Merkel også gjorde under det korte Oslo-besøket.

Men det er ingen grunn til å tvile på at kommisjonen mener alvor med sin kritikk av at Norge har for stort etterslep av saker og bruker for lang tid på å innlemme nye direktiver og rettsakter i norsk lov.

EU viser til det helt grunnleggende og ufravikelige krav at det skal være ensartet rettspraksis i hele det indre marked, inkludert de tre EFTA-landene som inngår i EØS. Sommel skaper ubalanse og ulike konkurranseforhold, noe heller ikke Norge er tjent med.

Helt ferske tall fra kommisjonen viser imidlertid bedring for Norge og at det går noe raskere å få innført direktiver i tide.

Utfordre

Norge har én gang utfordret EØS-avtalen ved å påberope seg reservasjonsretten.

Dette er snart to år siden, etter at Aps landsmøte vedtok å si nei til EUs tredje postdirektiv. Siden da har saken ligget på vent, uten at kommisjonen har villet sette i gang prosessen som kan ende med å sette deler av EØS-avtalen ut av spill.

Avdelingssjef Gianluca Grippa fra EUs utenrikstjeneste var nylig i Oslo for å presentere kommisjonens arbeidsdokument, som han er hovedforfatter av.

Grippa mener suspensjonsparagrafen i EØS er tannløs og vil gi den reelt innhold. Han stiller seg dessuten uforstående til at Norge greit kunne godta de to første versjonene av postdirektivet, men altså brukte reservasjonsretten mot det tredje.

Nå får Stoltenberg og Barroso en ny anledning til å vikle opp disse flokene før en langt mer alvorlig prosess tvinger seg fram.