I et epost-brev til partifeller tilbakeviser Stoltenberg påstander om at ordningen skal bli en slags tvungen heldagsskole, der elever både skal gjøre lekser, leke og spise på skolen.

— Begrepet heldagsskole er misvisende. Vi ønsker ikke en obligatorisk skole som varer hele dagen. Vi vil derimot arbeide for et bedre heldagstilbud i skolens regi for dem som trenger det, skriver statsministeren.

Til elevenes beste Han understreker at regjeringen er opptatt av hvordan skolehverdagen kan organiseres best mulig for elevene.

— I de forsøkene vi nå åpner for, vil vi se på erfaringene med å integrere skole- og fritidsordningen og skole til en helhet i deler av dagen. Det betyr at man for eksempel kan ha matte først, etterfulgt av fotball og lek, og deretter norsk. I stedet for å ha all undervisning først og all lek til slutt, heter det.

Stoltenberg mener det ikke er tvil om at det er behov for et tilbud ut over den ordinære skoletiden.

— De første årene er den ukentlige undervisningen på 20 timer. For de aller fleste er tiden over da mor sto på kjøkkenet og ventet. Uten et skolefritidstilbud ville mange barn kommet hjem til tomme hus og ofte utrygge nærmiljøer, skriver statsministeren.

Ikke ja eller nei Han mener derfor at nye arbeidstidsordninger for lærerne ikke er et ja eller nei til et heldagstilbud, for slike tilbud finnes allerede.

— Det er et spørsmål om å gi barna bedre tilbud og om å organisere skolen mer i pakt med de behovene barn og foreldre har i dagens samfunn.

Statsminister påpeker at alle forsøk skal bygge på frivillighet, og at et heldagstilbud verken kan eller skal bestemmes av departementet. Kommunene eier grunnskolene, og vil ha stor frihet til å organisere skolehverdagen etter lokale forhold, og i samråd med foreldrene.

(NTB)