En intern evaluering fra Regjeringens Krisestøtteenhet avslører at apparatet sviktet på flere områder under terrorangrepet 22. juli. I en «ærlig og usminket» rapport til 22. juli-kommisjonen kaster nytt lys over hva som skjedde bak lukkede dører:
- Justisdepartementet etablerte aldri en egen krisestab. Dette svekket kriseledelsen.
- Politiledelsens rapportering til Regjeringen karakteriseres som «uholdbar».
- Statsminister Jens Stoltenberg og krisestøtteenheten fikk «i svært liten grad tilgang til faktainformasjon om hendelsene».
Her er evauleringen av Regjeringens krisestab.pdf
«Det er uholdbart at politisk ledelse må avvente informasjon for å kunne ivareta sin rolle nasjonalt», skriver Regjeringens Krisestøtteenhet på vegne av medlemmene i Regjeringens kriseråd.
Ledet Norge i kritisk øyeblikk
Kriserådet var Regjeringens viktigste organ under terrorangrepene. Her møttes Norges viktigste embetsmenn, blant annet regjeringsråd Nina Frisak ved Statsministerens kontor, samt utenriksråd og departementsrådene i Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Jobben var å koordinere politi, forsvar og helse, og sørge for at Regjeringen ble holdt informert og tok de nødvendige strategiske valgene.
Som følge av manglende informasjon, fikk ikke Stoltenberg og politisk ledelse gode nok situasjonsrapporter.
Kriserådet brukte dermed «i for stor grad» tid på å diskutere departementenes egen situasjon, og «i for begrenset grad adresserte de strategiske krisehåndteringsutfordringene», heter det i evauleringen.
-Grov svikt
-Dette er alarmerende, sier Høyres André Oktay Dahl, andre nestleder i Stortingets justiskomité.
-Når man ser ut til å ha sviktet såpass grovt på disse overordnede, strategiske områdene så er det til å undres over at Grete Faremo ikke benyttet anledningen bedre under åpen høring i Stortinget til å redegjøre for hva man gjør fremover, sier Dahl.
Brøt kriseinstruksen
Justisdepartementet ble hardest rammet da bomben eksploderte i Regjeringskvartalet. Fire medarbeidere var drept, mange skadet og kontorene ødelagt.
Regjeringens kriseråd reagerer på at Justisdepartementet i en så alvorlig situasjonen ikke etablerte en egen kriseledelse og krisestab. Dette er i strid med planene og reglene til Regjeringen.
Dette førte nemlig til at krisestaben til Regjeringen måtte ivareta de fleste stabsoppgavene til Justisdepartementet, i stedet for å håndtere selve terrorangrepet og krisen
«Krisestøtteenheten opplevde dette som svært utfordrende», ifølge rapporten.
De måtte i stedet følge opp ansatte, drive sentralbord og formidle beskjeder, i stedet for å være sentral krisestyring av Norge.
«Dette medførte et meget stort press på Krisestøtteenhetens kapasiteter» og «store utfordringer med å etablere et strategisk situasjonsbilde».
Feil valg av ledelse?
Regjeringens kriseråd går også langt i å stille spørsmål ved om det var riktig at justisminister Knut Storberget og hans departement fikk lederansvaret siden departementet ble hardest rammet.
«Justisdepartementet mener i ettertid at det er grunn til å vurdere nærmere om dette er en hensiktsmessig tilnærming i alle krisesituasjoner, gitt den betydelige belastning det var samtidig å skulle forestå sentral krisestyring, nødvendig oppfølging av egne ansatte og omfattende administrative utfordring», heter det i brevet.
Viktig for 22. juli-kommisjonen
Spørsmålet om hvordan Regjeringen og ledelsen i politiet håndterte terrorkrisen, kommer til å bli et av de viktigste spørsmålene til 22. juli-kommisjonen.
På Stortinget vekker opplysningene reaksjoner.
-Det er bra at dette nå kommer ut, så vi kan være sikre på at 22. juli-kommisjonen kommer til bunns i dette, parallelt med arbeidet til Stortingets særskilte komité, sier Dahl.
Også lederen av Stortingets særskilte 22. juli-komite, KrF-leder Knut Arild Hareide, sier at dette må tas tak i:
- Det må i så fall etableres nye og bedre rutiner. At et angrep mot nettopp justisdepartementet gjorde oss særlig sårbare er åpenbart, men også det var en mulig hendelse en måtte være forberedt på, sier Hareide.
Politidirektoratet svarer slik på kritikken i rapporten i en epost til Aftenposten.no:
- Kommunikasjon er alltid en utfordring, og det er viktig at vi vet at den informasjonen vi gir er korrekt. 22. juli viste at det er mulighet for forbedringer, og vi må se på hvordan vi kan gi raskest mulig informasjon til alle ledd, sier fungerende politidirektør Vidar Refvik.
