KrF-leder Knut Arild Hareide krever at den rød-grønne regjeringen må slutte å bruke klimakvoter fra u-land som noe mer enn et lite supplement i klimapolitikken.

— En FN-godkjent kvote er ingen garanti for at en utslippsreduksjon har funnet sted. Jeg er faktisk skuffet over det jeg har lest i Bergens Tidende de siste ukene. Jeg hadde håpet at dette systemet var blitt mer bærekraftig, sier Hareide.

KrF-lederen kjenner godt til ordningen som gjør at rike industriland kan gjøre opp for manglende utslippsreduksjoner ved å kjøpe kvoter fra u-land. Han var selv med på å dra i gang systemet, da han var miljøvernminister i Kjell Magne Bondeviks regjering i 2004.— Vi visste allerede den gangen at systemet ikke var fullgodt, og at det hadde mangler. Det var kun tenkt som et supplement til andre tiltak, sier Hareide.

- Forutsetninger mangler

KrF-lederen mener artikkelserien om klimakvoter i Bergens Tidende med all tydelighet viser at manglene ved den såkalte grønne utviklingsmekanismen fortsatt er store. Ordningen skal finansiere utslippskutt i u-land, som så godskrives forurensende bedrifter og stater i den rike delen av verden.

— Jeg ser at en del av forutsetningene for at systemet skal fungere ikke er på plass. Det er for eksempel tankevekkende at norske bedrifter kjøper kvoter fra fabrikker som lager en kjølegass som er forbudt både å produsere og å selge i Norge, sier Hareide.

Hans konklusjon er klar: Norge må satse på helt andre virkemidler når målene i Stortingets klimaforlik fra 2008 skal nås.

— Men dessverre finnes det en hel del kvotefundamentalister i regjeringsapparatet. Statsminister Jens Stoltenberg er en av disse. Han har gjort kvotekjøp til et hovedvirkemiddel i klimapolitikken, sier Hareide.

- Som å sykle med støttehjul

Gjennom klimaforliket, som alle partiene på Stortinget, unntatt Frp, var med på, har Norge lovet å overoppfylle Kyoto-forpliktelsene med ti prosent. Langt over halvparten av dette ekstrakuttet har Stoltenberg-regjeringen hittil tatt nettopp gjennom kjøp av u-landskvoter. To milliarder kroner er brukt på slike papirer de siste fem årene.

— Det blir som å sykle hele Tour de France med støttehjul, sier Hareide.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener det er åpenbart at Norge må gjøre mer hjemme, fremfor å stole på rimeligere tiltak i andre land.

— Riksrevisjonen fastslo at det er stor usikkerhet ved om mange av kvotesalgprosjektene faktisk fører til de utslippskuttene som blir påstått. Det som er fremkommet i BT gir oss enda flere gode argumenter for å gjennomføre flere av utslippskuttene her i landet. Det er altfor billig og enkelt å betale fattige land for å ta kuttene for oss, sier Venstre-lederen.

Kommer til å koste

Både Skei Grande og Hareide mener klimaforlikets krav om at to tredjedeler av utslippsreduksjonene skal skje i Norge, må ligge fast. Det har tidligere kommet signaler om at regjeringen kan være på glideflukt bort fra denne målsettingen. Den rød-grønne regjeringens arbeid med klimameldingen pågår for fullt, og er ventet til sommeren.

Hareide krever at alle kvotekjøp holdes utenom når to-tredjedelsmålet skal oppfylles. Det gjelder også kjøp av EU-kvoter, som skal gi reduksjoner i EU-land, og som store deler av norsk industri kan benytte seg av.

På KrFs liste over tiltak som kan gjennomføres hjemme står bl.a. økt bruk av biodrivstoff, elbil— og kollektivsatsing, elektrifisering av oljeplattformer, CO2-fangst og utfasing av oljefyring i bolighus.- Vi vet at det er mulig. Det kommer til å koste. Men det blir ikke billigere om vi venter, sier Hareide.

Skei Grande mener Norge har råd til drastiske tiltak, og at det er helt nødvendig å omstille norsk økonomi.

— Denne regjeringen har større økonomisk handlingsrom enn noen gang tidligere i historien. Da bør vi utnytte muligheten. Vi må ta de nødvendige grepene nå hvis vi skal skaffe oss det konkurransemessige fortrinnet vi fortsatt har mulighet til, sier Trine Skei Grande.

Hva mener du om klimakvotene? Si din mening under!