Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier at opsjonsavtalene i statlige selskaper har fått et helt urimelig omfang, og at det er årsaken til at politikken blir endret.

I Stortingets muntlige spørretime onsdag ble Stoltenberg konfrontert med at han som Telenors eier var med på å innføre de omstridte opsjonsavtalene i 2001, da han var statsminister forrige gang og Telenor ble børsnotert. Nå kritiserer han ordninger han selv har vært med på å innføre.

De mest sentrale opposisjonspolitikerne refset Stoltenberg for at han og andre rødgrønne politikere har fordømt opsjonsavtalene i mediene. Stoltenbergs svar var at opsjonsavtalene har fått et helt annet omfang enn man forestilte seg i 2001.

Heksejakt – Problemet er at regjeringen driver heksejakt på ledere i offentlig eide selskaper. Staten som langsiktig og profesjonell eier burde ta dette opp direkte med ledere og styrer i stedet for at rødgrønne politikere helt uten mål og mening uttaler seg om disse sakene, sa Frp-formann Siv Jensen.

Høyres Jan Tore Sanner mener regjeringen fører en kaotisk eierskapspolitikk.

– Når man er fødselshjelper og forlover for en opsjonsavtale, kan man ikke være moralsk forarget over at avtalen blir innfridd, sa Sanner.

Utartet Jens Stoltenberg sa at opsjonsordningene har utartet på en måte som mange mennesker reagerer på.

– Det er riktig at under den forrige regjeringen og den siste regjeringen jeg ledet fikk vi opsjonsavtaler med staten i styret. Men utviklingen har gått i gal retning, og da endrer vi politikk, sa han.

Stoltenberg sa at han ønsker ryddighet, og at regjeringen derfor vil komme med en lovendring som sier at det er generalforsamlingen og ikke styret som skal godkjenne opsjonsavtaler.

– I tillegg kommer vi med en stortingsmelding som sier at staten vil stemme nei til slike avtaler på generalforsamlingen, sa Stoltenberg.

Ikke tilbakevirkende Denne nye politikken vil gjelde fra årsskiftet, og den omfatter ikke eksisterende opsjonsavtaler i delvis statseide selskaper. Mange av avtalene er inngått for flere år framover, med statlige styremedlemmers velsignelse.

Etter spørretimen ville Stoltenberg ikke svare på hvorfor ikke statens representanter ga signaler på blant annet Telenors generalforsamling i vår om at opsjonspolitikken ville bli endret. Da kunne man unngått nye avtaler som gjelder fram til 2012.

– Det er styrene som bestemmer opsjonsavtalene, og de har vist seg å bli altfor sjenerøse. Det var ingen i 2001 som så for seg hvor omfattende de ville bli, sier han.

Aas, Erlend