Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) utelukker ikke at Norges neste statsminister kan hete Siv Jensen. Men før det kommer så langt, skal de rødgrønne gjennom en valgkamp med fullt trøkk over hele fjøla for å holde Frp fra makten.

Stoltenberg tar ferie på et tidspunkt da Frp er på formtoppen og meningsmålinger og politiske kommentatorer synes å avskrive gjenvalg for de rødgrønne regjeringspartiene. All nyere politisk historie viser at regjeringer jevnt over går etter én periode. Velgerne blir stadig mer utålmodige og krever full tilfredsstillelse på kortest mulig tid.

Stoltenberg vil bryte med dette mønsteret.

– Politikk handler om å endre historiens gang. Det er fullt mulig å snu den nedadgående trenden, og det er fullt mulig for oss å vinne valget i 2009. Jeg har selv vært med på valgkamper der Ap alene har løftet seg 5-6 prosentpoeng i løpet av sommeren før et valg. Men det er ikke noen selvfølge. Det må hardt arbeid til. Nå handler det om å klargjøre de politiske valgene, sier Stoltenberg til NTB.

Favorittvann

En lørdag i starten av fellesferien sykler han hjemmefra opp til favorittstedet Sognsvann med en rådgiver og de alltid nærværende livvaktene på slep for å innfri noen forespørsler fra pressen. Været er knall, og en bølge av barnevogner, bikkjer, liggestoler og matkurver velter ned fra parkeringsplassen. Noen joggere oppdager Stoltenberg og gir oppmuntrende tilrop.

– Jeg hart alltid vært dypt uenig med Frp, men har respektert Carl I. Hagen og Siv Jensen som politiske motstandere i mange år. Det jeg reagerer på, er at hver gang de møtes med politiske argumenter, hevder de å bli mobbet og påtar seg en politisk offerrolle. De må svare for seg på alle de politikkområder der de har helt andre løsninger enn de øvrige partiene, krever Stoltenberg.

Han mener Frp står for usosiale verdier og en politikk som er helt urealistisk og ugjennomførbar. Den vil gi en totalt annerledes retning på samfunnsutviklingen enn det som i flere tiår har vært den norske modellen. Nå må Høyre finne ut av sitt uforløste forhold til Frp og gi velgerne svar på hva de to partiene eventuelt vil gjøre sammen etter valget, og hva slags politikk de skal føre.

Velgerkrav

– Dette har velgerne krav på å få vite. Et flertall av H og Frp kan gjøre Siv Jensen til statsminister i Norge, i spissen for en regjering som vil øse ut penger, privatisere høyt og lavt og svekke hardt opptjente rettigheter i arbeidslivet. Dette angår folk, sier statsministeren engasjert.

Når han ser seg rundt i det politiske landskapet, er det en H/Frp-regjering han finner mest sannsynlig, hvis de rødgrønne skulle miste flertallet. De politiske tyngdelovene taler for det. Stoltenberg frykter det blir et dominerende Frp med et mellomstort Høyre på slep.

– Høyre har det tungt om dagen fordi partiet tør ikke velge. Hvis valgresultatet blir noe i nærheten av det vi nå ser, er Frp nær dobbelt så stort som Høyre. Jeg tror at borgerlig flertall av H og Frp gir en regjering av nettopp de to partiene, sier statsministeren.

Han mener høyresiden skygger unna debatten og bare spiller på misnøye.

– De slipper for lett unna. Jeg utfordrer dem til å møte oss i politisk debatt om alternativene, og det håper jeg året fram til valget blir preget av. Vi skal i hvert fall gjøre vårt for å få det slik, sier statsministeren.

Ut over Soria Moria

Stoltenberg holder hardnakket på at innfrielsen av løftene i Soria Moria er i rute, sågar overoppfylt på noen områder. Ikke desto mindre synes regjeringen å bli straffet for at ikke absolutt alt av forventninger er innfridd overalt i samfunnet.

– Vi sammenlignes med målsettinger som går ut over det vi lovet i Soria Moria. Sammenlignet med det perfekte, vil vi selvsagt komme til kort. Men sammenlignet med opposisjonen, kommer vi svært godt ut, sier statsministeren.

Det siste året før valget skal regjeringspartiene bruke til å gjennomføre mer av Soria Moria, formulere mål og visjoner for neste periode og kanskje viktigst for å vinne valget: kreve at opposisjonen redegjør for sine alternativer og forklarer velgerne hvordan de skal håndtere politikkområder der de er sterkt innbyrdes uenige.

– Jeg forlanger ikke at de skal være enige om alt. Men de må fortelle hvem som skal danne regjering, og hva de skal mene i noen nøkkelsaker som bruk av oljepenger, klimapolitikken og pensjon, sier statsministeren.