Når EU og norske myndigheter avgjorde hvor mye dioksin og dioksinliknende PCB — stoffer som blant annet er kreftfremkallende - som skulle tillates i mat, så de først på hvor mye det fantes av stoffene i de ulike matvarene. Deretter satte de grenseverdiene.

— Grenseverdiene blir blant annet fastsatt ved å se på bakgrunnsnivåer i mat i Europa. Ved vurdering av hva som er trygg mat brukes faktiske nivåer og internasjonale vurderinger av hva som er tolerabelt inntak for disse stoffene, sier rådgiver Are Sletta i Mattilsynet.

Vanskelig å forklare

Dermed fikk fisk, som på grunn av forurensingen i havene, har høyere dioksininnhold enn kylling, en høyere grenseverdi enn kyllingen.

— Det er en praktisk tilnærming, sier rådgiver Are Sletta i Mattilsynet. Men han vedgår at de sprikende reglene skaper hodebry når Mattilsynet skal fortelle at fisk likevel er sunt.

— Det er en utrolig vanskelig problemstilling å kommunisere utad, sier Sletta.

Ulik målestokk

I Mattilsynets egen oversikt over hvor mye dioksiner som kan tillates, brukes en målestokk for landbruksprodukter og en annen for fisk og fiskeprodukter.

Tilsynelatende ser det ut til å være små variasjoner i hvor mye dioksin som er tillatt.

Men dersom det brukes samme målestokk for kylling som for fisk er forskjellen 15 ganger høyere grenseverdi for fisken ifølge Mattilsynets beregninger.

Slik er det, selv om virkningen av stoffene er den samme uansett hvilke mat folk får dem fra.

— Om du får det i deg fra kjøtt eller fisk eller melk spiller ingen rolle, sier Sletta.

DIOKSINSKANDALE: Mineralolje i dyrefôret førte til masseslakt og nedgraving av kyllinger i Belgia i 1999. Etterpå kom EU med nye og strengere regler for hvor mye dioksin og dioksinliknende PCB som kan finnes i mat. Norske myndigheter engasjerte seg for å hindre at grenseverdiene i fisk ble satt like lavt som for landbruksvarer, og lyktes med det. ARKIVFOTO: MOSSAY/EPA