Men slett ikke alle kommunale nettsteder er nyttige nok.

Bare siden i sommer har 11 kommuner etablert et virtuelt rådhus. Ifølge siste telling gjort av Kommunal Rapport er 87 prosent av kommunene på plass i cyberspace. Vestlandskommunene henger med andre ord etter resten av landet når det gjelder nettsatsing.

Fra plakat til skranke

På landets hundrevis av kommunale nettsteder finner vi alt fra den enkleste velkomsthilsen til forbilledlige nettskranker, der innbyggerne kan få utført de fleste ærend.

Utviklingen går mot stadig mer interaktive og stadig mer brukervennlige nettkommuner, konstaterer ekspertene.

— Perioden med prangende ordførerbilder er forbi, sier journalist Ole P. Pedersen i Kommunal Rapport. Han leder juryen som hvert år kårer årets beste kommunale nettsted.

— Publikum skal forvente seg mer enn bare enveisinformasjon om åpningstider, sier forsker Svein Ølnes ved Vestlandsforsking. Siden slutten av 90-tallet har Ølnes jobbet med å øke kvaliteten på offentlige nett-tjenester.

Velbygget og virtuelt

Hva kjennetegner et velbygget virtuelt rådhus? Basert på intervju med Ølnes og Pedersen kan BT her gi seks råd om hva du bør kreve av en elektronisk kommune:

Enkel: Nettstedet må være enkelt å finne frem i. Oversiktlige, korte menyer, logisk oppbygging og nett-kart til å orientere seg med. Få bilder gir rask nedlasting. Tekstbaserte innganger i tillegg til grafikk gjør at blinde og svaksynte med leseverktøy kan bruke sidene.

Brukerorientert: Stikkord og menyer organiseres ut ifra brukernes ståsted. Ikke som et speilbilde på kommunens sektorinndeling. Husbyggeren skal slippe å manøvrere blant fagbegrep innen vann- og avløp, for eksempel.

Oppdatert: Et troverdig nettsted må oppdateres hyppig. Først da vil brukerne føle seg trygg på at informasjonen er til å stole på. Toveis: Det virtuelle rådhuset skal være mer enn et sted der det formidles informasjon fra kommunen til innbyggerne. Et minstekrav er at kommunen legger ut ulike søknadsskjema på nettstedet som kan printes ut og sendes via posten.

Teknologisk er det ikke noe i veien for å ta et steg videre: legge ut søknadsskjema som kan fylles ut og sendes elektronisk. På dette punktet nøler kommunene. Bergen kommune har tatt et første skritt ved å gjøre det mulig å søke barnehageplass via internett. I Asker kan fire av fem søknadsskjema fylles ut på nett. Åpent: Kommunens postlister er offentlige og bør være mulig å lese via internett. En god elektronisk postliste er dessuten søkbar. Et neste krav blir å legge ut på nettet alle brev som etter loven ikke skal holdes unna offentligheten. Noen kommuner gjør det også mulig å sjekke status på egen sak.

Demokratisk: Kommunen er ikke bare tjenesteyter, den har også en politisk funksjon. Nettet kan brukes både til å senke terskelen for å følge den politiske prosess og øke interessen. Et absolutt minimum må være at kommunen legger ut sakslister, vedtak og dokumenter til kommunestyret. Pluss eventuelt andre kommunale råd og utvalg.

I forberedelsene til høstens lokalvalg kan kommunene ta på alvor sin politiske funksjon. For eksempel ved å åpne for at politiske partier får presentere seg og sine standpunkt via kommunens nettside. Eller at kommunen, gjerne i samarbeid med en lokalavis, lager politiske guider for velgerne, der partienes holdning til en rekke viktige lokalpolitiske saker blir enkelt fremstilt.