TERJE VALESTRAND (foto)

Starten er alltid viktig. Om man snubler da, kan det hele gå riktig galt.

Men det er ingen grunn til bekymring for markeringene av jubileet for unionsoppløsningen. Fortsetter det slik, kan vi se resten av året trygt i møte. For her var ingen nesegrus nasjonalisme, men distanse og verdighet.

Festlige Drammen

Kvelden i Drammen i går kan både lokalbefolkningen, Drammens Teater og TV 2 være godt fornøyd med. Hele byen var preget av det som skulle skje i teateret på kvelden. Ja, i lang tid har drammenserne forberedt denne dagen, med kurs i kostymesøm, og konkurranser.

Uten at det har noen direkte og naturlig forklaring, ble det tidlig bestemt at Drammen skulle stå i sentrum under den offisielle åpningen av jubileumsåret 2005.

Og slik ble det.

Tok kleskoden

Absolutt hele det offisielle Norge var på plass i Drammens Teater i går. Både de som bestemmer, og de som tror de gjør det. Presse og politikk, næringsliv og kultur.

Og de aller, aller fleste hadde tatt utfordringen og kledd seg i tidsriktig antrekk; med andre ord festklær anno 1905.

Før forestillingen, som gikk direkte på TV 2, var det 1905-mottakelse. Her var både mat og drikke, samt antrekk og underholdning anno 1905.. Riktig fornøyelig å se ellers så stive og formelle toppfolk i stat og styringsverk, hemningsløst leke seg hundre år tilbake i tid. Selv om noen hadde jukset litt. Som forsvarssjef Sigurd Frisvold: Han hadde sin gallauniform fra i dag på seg, men var utstyrt med medaljer og ordener fra tiden da Norge nesten kom i krig med Sverige.

Humor og verdighet

Å beskrive Norges historie gjennom 100 år, kan gjøres på to måter, minst: Dypt seriøst, eller hysterisk ironisk.

Regissøren Svein Sturla Hungnes hadde valgt en mellomvei. Sammen med komponist Ingrid Bjørnov skapte han er forestilling som til tider var gripende intens og alvorlig, som da nazistene stormet inn i teateret. Og i neste scene hylende komisk, som Svein Nordins perfide parodi på Chat Noir-revyenes fullemenn og KNS-karikaturer. Da sang til og med dronning Sonja med på refrenget.

Vi håper han moret seg kongelig kong Harald også der han satt rett over våre hoder, i første losjerad. Både han og hele hans hus var møtte frem i tidskorrekt konfeksjon de med.

Ved hjelp av fortløpende film bak på sceneteppet fikk vi også fortalt den egentlige historien. Slik at ingen skulle misledes til å tro at det var vår virkelige historie som ble fortalt på scenen. For det var det slett ikke.

Bare nesten.