Den tidligere AUF-lederen er i dag partiets kirkepolitiske talskvinne i Stortinget. I debatten om statskirkens skjebne vil hun derfor bli en sentral aktør. Det gjelder ikke minst innad i Arbeiderpartiet, som på landsmøtet til våren skal bestemme seg for om kirke og stat skal skille lag — eller fortsette hopehavet som i dag.

Foreløpig er tilhengerne av «skilsmisse» i klart mindretall, og de fleste spår at Arbeiderpartiet vil slå ring om dagens ordning. Da har man i det minste kontroll med hvem som blir biskoper.

Det er nesten bare AUF som med styrke har fremmet krav om å gjøre slutt på statskirkeordningen.

Hemmelighetsfull

Mange venter derfor spent på hvilket standpunkt kultur- og kirkeminister Trond Giske til syvende og sist vil innta. Sammen med Anniken Huitfeldt vil han spille en hovedrolle. Begge sitter for øvrig i partiets sentralstyre.

Etter at Gjønnes-utvalgets innstilling ble avgitt har Giske holdt kortene tett ved brystet. Men i en tale på AUFs sommerleir på Utøya i år gikk han langt i å lovprise den brede folkekirken.

I hele høst har fylkeslagene i Ap debattert statskirken, og et overveldende flertall har gått inn for å opprettholde dagens ordning. Bare Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Ap kan tenke seg at stat og kirke skiller lag.

Annerledes og ny debatt

Anniken Huitfeldt (36) vil på dette stadiet ikke røpe hvilket standpunkt hun selv har. Hun forteller at det er en vanskelig og krevende sak å håndtere for partiet, og hun begrunner hvorfor:

— Jeg ser en religiøs konfliktlinje som går tvers gjennom Arbeiderpartiet, slik vi også er vitne til i andre partier. Debatten har satt veldig sterke følelser i sving, og den er på flere måter annerledes enn andre debatter, blant annet fordi den er ny og dessuten berører den enkeltes personlige tro, sier hun.

Huitfeldt vil ikke spå hvilket standpunkt som vil gå seirende ut av landsmøtet, for alle tre alternativer som er aktuelle er representert i partiets rekker. I høringsprosessen som har pågått internt er dette kommet klart til uttrykk.

— Men jeg må ha lov til å si at den debatten som har pågått, gjenspeiler ganske godt de stemninger som preger folk flest, nemlig en god porsjon usikkerhet om hva vi er tjent med. Det store flertallet søker til folkekirken i forbindelse med viktige begivenheter i livet, fra dåp til død, og har liten lyst til å svekke disse båndene.

Folkeavstemning uegnet

— Hva er dilemmaet?

— Uten å trekke noen konklusjon er det blant annet hensynet til minoritetene i et flerkulturelt samfunn, og hvordan vi best kan sikre en kirke som er folkelig forankret, fortsetter Huitfeldt.

Hun poengterer videre at det vil være et viktig mål for Arbeiderpartiet å oppnå bred enighet med de andre partiene, ikke minst fordi det krever minst to tredjedels flertall i Stortinget dersom det er duket for skille og grunnlovsendringer.

— Ser du for deg en folkeavstemning om statskirken?

— Jeg tror ikke det, blant annet fordi en slik avstemning i tilfelle ville berøre minoritetsrettigheter, sier hun.

Bjelland, Håvard