TRON STRAND

Det har aldri tidligere vært flere bekymrete meldinger til barnevernet om barn og unge som ikke har det så bra, viser tall som Bergens Tidende har innhentet fra Barne— og familiedepartementet. Opplysningene er hentet fra kommunenes halvårige innrapportering til staten.

Barnevernet i samtlige kommuner i Hordaland mottok 2467 bekymringsmeldinger i fjor. Bergen sto for rundt halvparten av alle disse meldingene - 1204. I Bergen var det barnevernet i Laksevåg som måtte håndtere flest bekymringsmeldinger - 232.

Alt må undersøkes

Barnevernet i kommunene er forpliktet til å undersøke alle bekymringsmeldinger. Noen viser seg å være ubegrunnete, mens mange fører til at barnevernet iverksetter tiltak.

Meldingene gjelder alt fra den groveste omsorgssvikt, til mer bagatellmessige forhold og mistanker.

Barnevernet har plikt til å gripe inn i en rekke tilfeller av omsorgssvikt:

  • Når forholdene i hjemmet er slik at det er særlige behov for hjelpetiltak.
  • Ved alvorlige mangler ved daglig omsorg eller ved trygghet som barnet naturlig trenger etter sin alder og utvikling.
  • Når foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller hjelpetrengende barn får dekket behov for behandling og opplæring.
  • Når barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet.
  • Når foreldrene er ute av stand til å ta ansvar for barnet.
  • Når barnet har alvorlige atferdsvansker som for eksempel gjengangerkriminalitet eller vedvarende rusmisbruk.

Ifølge Barne, ungdoms- og familiedirektoratet er det ikke mulig å gi noe entydig og klart svar på hvorfor stadig flere sender inn bekymringsmeldinger til barnevernet. Årsakene er sammensatte. Det vises blant annet til plikten offentlig ansatte i barnehager, på helsestasjoner og skoler har til å melde fra om mulig omsorgssvikt eller problemer. Et eksempel er når en helsestasjon oppdager at et barn ved treårskontrollen sliter med finmotorikken og har et begrenset ordforråd i forhold til hva som er vanlig.

3623 barn i Hordaland

Direktør Ann-Marit Sæbønes mener at den generelle samfunnsutviklingen også kan spille inn, sammen med en lavere terskel for å melde fra.

Det fører til at antall saker som enten avvises som grunnløse eller som henlegges etter en nærmere undersøkelse også øker. Tallene fra Hordaland viser at vel halvparten av alle meldingene kan legges til side.

Økningen i bekymringsmeldinger har sin parallell i antall barn som det iverksettes tiltak for eller som er i fosterhjem.

Ifølge opplysninger fra Fylkesmannen i Hordaland var det ved årsskiftet tiltak eller undersøkelser i gang for 3623 barn og ungdom i fylket. Statistikk far tidligere år viser at for storbyene er det Stavanger som har flest barn og unge på tiltak, deretter følger Oslo, Bergen og Trondheim.