– Eldre huseiere er verstingene, sier Stig Høisæther, leder av Leieboerforeningen i Bergen.

– Mitt inntrykk er at Bergen de siste fem årene er blitt et verre sted for innvandrere på jakt etter bolig. Spesielt for de med muslimsk bakgrunn. Det har med stemningen i samfunnet å gjøre, og det medieskapte bildet av mennesker med utenlandsk bakgrunn, sier Høisæther. Han har vært engasjert i Leieboerforeningen siden 80-tallet.

Vil ikke ha de muslimene

– Enten de kommer fra Afrika eller Asia, sør eller øst, så blir de forbundet med kriminelle og sosialklienter og prostituerte. Enkelte utleiere kommer med argumenter som ikke holder vann i det hele tatt og setter merkelapper på folk. Vi har hørt om utleiere som sier «at vi vil ikke ha de muslimene, de overtar hele verden».

Bakerst i køen stiller innvandrere som mottar sosialstøtte. Det nytter ikke at de stiller med kommunale garantier for depositum eller leie.

– De får ikke leie, selv om de kanskje er de tryggeste betalerne, siden de har garanti. Disse er stigmatisert og har en lang vei å gå for å finne bolig.

Ifølge Høisæther mottar Leieboerforeningen årlig «over 300» henvendelser fra innvandrere i Bergen og Hordaland. Mange ber om hjelp før de skal ut i markedet, andre føler seg dårlig behandlet.

– Vi hører mange historier om folk som ikke får leie. Men det er vanskelig å gjøre noe med. Få vil anmelde disse forholdene, de er redde for å stå frem og for at alle vil si nei til dem.

Gir råd

Husleieloven skal beskytte mot forskjellsbehandling og diskriminering, men ifølge Høisæther så har loven liten praktisk betydning. Diskrimineringen er vanskelig å bevise, og huseierne står i realiteten fritt til å leie ut til hvem de vil.

– Med mindre vi får politisk kontroll over boligtildeling, så er dette umulig å gjøre noe med. Huseierne siler som det passer dem. Eldre utleiere er de verste og mest skeptiske. Med en gang de hører noen som snakker gebrokkent, så vil de ikke leie ut, mener Stig Høisæther.

Leieboerforeningen gir innvandrere på boligjakt en rekke råd.

– Vi anmoder dem om å få norsktalende venner til å ringe på leiligheter for dem. En god del sliter med norsken og trenger hjelp til å gå gjennom kontrakter og rettigheter. I tillegg anbefaler vi at de tar med seg en eller to personer på visning som vitner og referanse, da kan ikke huseierne si «vi vil ikke ha utlendinger». Diskrimineringen vil bli synlig og vi kan forfølge sakene, poengterer Stig Høisæther.

Innvandrere kurses i Oslo

Leder av Leieboerforeningen i Oslo, Lars Aasen, mener det er umulig å si hvor stort omfanget av diskriminering er.

– Mange minoriteter sliter også i Oslo, og det er en opphopning av dem i kommunale boliger. Vi hører noen historier og det har vært et par rettssaker. Men vi har ikke mål på omfanget og kan ikke strø rundt oss med tall etter magefølelsen. Når det gjelder direkte diskriminering, har vi relativt få henvendelser, sier Aasen. Han påpeker at det generelt er vanskelig å få leid bolig, uansett etnisk bakgrunn.

– Oslo har også en underskog av leiligheter, et marked vi ikke kjenner til. På dette markedet finner vi prostituerte, minoritetsgrupper og narkomane.

I Oslo er Leieboerforeningen i gang med kursing av somaliere i hvordan de skal opptre på boligmarkedet. Det bor 9000 somaliere i hovedstaden.

– Kursene går blant annet på hvor de kan finne boliger, hvordan oppføre seg på visning. De kan for eksempel ikke komme klokken halv syv når visningen skulle vært ferdig klokken seks, påpeker Lars Aasen.

Jan M. Lillebø