TERJE VALESTRAND

Stedet var maktens høyborg, regjeringens pressesenter. Men det var ikke politikere og byråkrater som briljerte med tall om plansjer, denne gang. Veggene var pyntet med barnetegninger, og stemmene som talte blir ellers ikke hørt.

«Hallo, er det noen der», var tema for begivenheten.

«Institusjonsbarn»

Det dreide seg om en uvanlig boklansering, eller rettere, presentasjon av et uvanlig hefte. I forkant av FNs spesialsesjon om barns rettigheter, senere i september, har Norge tatt et originalt grep. I tillegg til alle de offisielle delegatene, skal vi også sende barn til konferansen.

I den forbindelse er det utgitt et hefte om de barna som vanligvis ikke blir hørt, de som ikke er med i taleføre organisasjoner for barn og ungdom.

Det handler om de institusjonaliserte barna, de som defineres som problembarn: Barnevernsbarn, barn med handicap, enslige asylsøkere og offer for seksuelle overgrep.

Med andre ord, de som ikke pleier å renne redaksjonene ned med sine klagemål.

Det var disse tause barna som tirsdag fikk stemme, og som talte om sin virkelighet slik at mange voksne gråt. Det skjer ikke ofte i regjeringens pressesenter.

Camilla og Camilla

To jenter fra Bergen fortalte oss om livet som barnevernsbarn. De som ikke får vokse opp hos sine biologiske foreldre, men som ofte havner hos tilfeldige fosterfamilier.

— Hvordan kan jeg bli glad i voksne som får penger for å ha meg? spurte de. Nettopp dette med penger eller kjærlighet er noe mange opplever som sårt.

Eller det stadig å måtte forholde seg til nye voksne som er avgjørende for deres liv.

— Jeg har hatt 11 forskjellige saksbehandlere på 6 måneder. Jeg har fortalt livshistorien min 50 ganger til forskjellig folk.

— Vi blir oppfattet som kriminelle, som andre barn og unge ikke får være sammen med, for vi kan påvirke dem negativt.

— Men vi er helt normale barn og unge, vi er som alle andre og vil gjerne være det, sa Camilla Hermannsen. Som sammen med Camilla Nybø høstet varm applaus fra det voksne publikum av velmenende personer fra «systemet».

STERKE VITNER: Camilla Hermansen (t.h.) og Camilla Nybø fra Bergen fortalte i Oslo i går gripende om livet som barnevernsbarn. De har bidratt til en bok om barn som til vanlig ikke blir hørt.

STERKE VITNER: Camilla Hermansen (t.h.) og Camilla Nybø fra Bergen fortalte i Oslo i går gripende om livet som barnevernsbarn. De har bidratt til en bok om barn som til vanlig ikke blir hørt.
FOTO: THERESE BORGE