SKJALG FREMO, NTBTrondheim

Artikkelen ble publisert 12. mars. Den handlet om regjeringens budsjettkonferanse på Halvorsbøle, der det ble gitt løfter om skattelettelser.

— Jeg ber Nettavisen beklage bruken av ordet «løgn» om statsministerens uttalelser, skriver statssekretær Jan-Erik Larsen ved Statsministerens kontor i et brev til ansvarlig redaktør Odd Harald Hauge.

Jan-Erik Larsen sier til NTB at statsminister Stoltenberg reagerte sterkt på Nettavisens ordbruk. Dette er bakgrunnen for brevet, der Larsen skriver at tittelen på kommentarartikkelen er «et klart overtramp av Nettavisen».

Odd Harald Hauge har svart på brevet. Men statssekretæren er ikke fornøyd med svaret, fordi redaktøren ikke beklager bruken av ordet «løgn». Statsministerens kontor vil likevel ikke gjøre noe mer med saken, sier Larsen.

Det vil heller ikke Nettavisens redaktør. Odd Harald Hauge sier til NTB at han publiserte Larsens brev på samme plass som kommentaren. Han mener det får holde, og ser ingen grunn til å beklage ordbruken.

— Folk oppfatter ikke ordet «løgn» som at statsministeren blir stemplet som en løgner, sier Hauge.

Injurierende Brevvekslingen mellom Statsministerens kontor og Nettavisen viser at partene er enige om at det skal være rom for sterke meninger i den politiske journalistikken, og spesielt i politisk kommentarvirksomhet. Men der stopper enigheten.

— Det går en grense mellom karakteristikker og beskyldninger. Den har Nettavisen tråkket over, ved uten forbehold og dokumentasjon å beskylde statsministeren for å tale usant med overlegg, skriver Jan-Erik Larsen.

— Slik ordbruk ødelegger det politiske ordskiftet og bringer journalistikken og mediene i vanry. Det siste burde bekymre også Nettavisens redaktør. Norske medier spiller en viktig rolle i det norske demokratiske systemet. Denne samfunnsoppgaven gir rom for både kritisk journalistikk og sterke meninger om samfunnsspørsmål. Men den gir ikke rom for injurierende beskyldninger, heter det i brevet.

Overrasket redaktør Odd Harald Hauge skriver i sitt svar at han er overrasket over «at en politisk/økonomisk kommentar av denne type kan lede til en slik reaksjon». Han opplyser at leserne - heller ikke Ap-velgere - kom med negative reaksjoner på ordbruken. Han viser også til andre mediers dekning av saken, og peker spesielt på VG.

— Når man ser hvordan pressen for øvrig dekket dette skatteløftet, synes jeg det er rimelig god sammenheng mellom vår kommentar og den øvrige vikling i mediene.

Hauge kommer ellers med følgende vurdering og forsikring i svarbrevet til Statsministerens kontor:

— At en statsminister av Stoltenbergs kapasitet skal føle seg injuriert av kommentaren, tillater jeg meg å tvile på. Dersom kommentaren tyder på at undertegnede mangler respekt for landets statsminister, så kan jeg bare beklage sterkt. Det medfører overhodet ikke riktighet.