Sammen med statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) presenterte helseministeren fredag regjeringens store helsereform for pressen.
Helsereformen, som også kalles Samhandlingsreformen, er på samme måten som pensjonsreformen og Nav-reformen, nødvendig for å møte utfordringer som samfunnet vil stå overfor om få år, ifølge statsminister Jens Stoltenberg.
Konkret viser han blant annet til at befolkningssammensetningen vil endre seg i årene som kommer, blant annet med flere eldre som ventelig vil legge beslag på flere helsetjenester
Ikke bærekraftig
Et hovedmål med den nye helsereformen er å treffe tiltak nå som vil gjøre utgiftsveksten til helsesektoren i framtiden bærekraftig, sier Stoltenberg.
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen understreker at utgiftsveksten til helsesektoren ikke kan fortsette i samme takt som nå.
Systemendringen som helsereformen legger opp til, er nødvendig. Utgiftene til helseformål har eksplodert de siste årene. I fjor brukte vi 60 milliarder kroner mer på helsetjenester enn vi gjorde seks år tidligere, ifølge regjeringen.
– Med reformen vil vi treffe tiltak som gjør at de framtidige utgiftene til helsesektoren vil vokse litt mindre mer enn de ellers ville gjort, poengterte helseministeren.
Han understreker at veksten i bevilgningene til helsesektoren vil bli kanalisert til kommunehelsetjenesten.
Vil styrke kommunehelsetjenesten
Kommunen skal styrkes. Den skal settes i stand til å følge opp pasientene med mye større kraft enn i dag, varsler Hanssen, som har hatt hovedansvaret for arbeidet med den nye reformen.
Men fordi kommunesektoren berøres sterkt, er reformarbeidet et fellesprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.
Reformen legger opp til at samarbeidet mellom kommuner og helseforetak skal lovfestes.
Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa understreker at samhandlingsreformen skal være en god reform for kommunene.
– De vil få flere oppgaver og flere ressurser til å løse oppgavene, og de vil få bedre grunnlag for godt samarbeid med både helseforetak og med andre kommuner, sier hun.
Utenfor sykehusene
Flere pasienter skal behandles utenfor sykehusene. På pressekonferansen ga helseministeren et eksempel på hvilke besparelser som kan oppnås: Å behandle en dialysepasient ved et sykehus koster i dag 1 million kroner årlig. Følgelig koster det drøyt en halv milliard kroner å behandle 540 dialysepasienter i år. Fortsetter diabetes å utvikle seg i befolkningen i samme takt som hittil, vil vi ha 4.000 dialysepasienter i 2015. Dermed vil det koste 4 milliarder årlig å behandle dem, ifølge Hanssen
– Ingen land i verden kan fortsette med en slik utgiftsvekst, sier han.
