Siden 2003 har kjølegassen HKFK-22, som blant annet blir brukt i små og store kjøleanlegg, vært forbudt i Norge. Det hindrer ikke norske selskaper i å spytte et hundretall millioner inn i utenlandske kjølegassfabrikker som produserer nettopp denne gassen.

Disse fabrikkene produserer også biproduktet HFK-23, som i et klimaperspektiv er nesten 12.000 ganger verre enn CO2. Det er destruksjon av denne gassen som gir dem rett til å selge klimakvoter.— Det er tullete å ha med disse gassene i kvotehandelsystemet. Utslipp av HFK-23-gass bør forbys, punktum. Det er urimelig at andre skal betale kineserne og mexicanerne for ikke å slippe ut denne gassen, sier Endre Tvinnereim, forsker ved Rokkansenteret i Bergen og en av Norges fremste eksperter på klimakvoter.

Klimakvoter er blitt en gullgruve som overgår praktisk talt alle andre bransjer i avkastning

Men det er kvoter fra miljøskadelige fabrikker som dette Statoil og de andre norske CO2-produsentene er mest glade i. Fra en fabrikk i Monterrey i Mexico har Statoil skaffet seg kvoter som kompenserer for noen av utslippene fra Troll B, Troll C og Snorrefeltet. Hos de andre kjølegassfabrikkene, som stort sett ligger i Kina, er Statoil en enda større kunde.

Systemet gjør at Statoil kan fortsette sine store CO2-utslipp. Alternativet ville vært kostbare utslippsreduksjoner hjemme. Det er både billigere og enklere å gjøre opp for seg i u-land.

Gullgruve for fabrikkene

Bergens Tidende har gått igjennom alle norske kvotekjøp de siste tre årene. Gjennomgangen viser at temmelig nøyaktig halvparten av norske selskapers u-landskvoter består av kjølegasspapirer.

I alt 22 ulike norske selskaper har skaffet seg slike kvoter. Statkraft, BP Norge, Gassco AS på Kårstø, Norske Skogindustrier og Statnett står alle på listen, i tillegg til Statoil. Også Staten har kjøpt en liten post, via et fond i Verdensbanken.

> Kvotesystemet har drevet produksjonen av de skadelige gassene i været, ifølge FN og EU.

Statoil er verdens sjuende største oppkjøper av kjølegasskvoter, ifølge en oversikt fra organisasjonen Sandbag, som overvåker kvotemarkedet. I 2010 kjøpte Statoil mer enn 1,3 millioner slike kvoter. Med en stykkpris på 80 kroner, blir verdien ca. 104 millioner kroner. Om vi tar med alle norske kjølegasskvotekjøp, er vi oppe i minst 150 millioner kroner.

Klimakvoter er blitt en gullgruve som overgår praktisk talt alle andre bransjer i avkastning. Destruksjonen av klimagassen HFK-23 er latterlig billig, avkastningen tilsvarende enorm. EUs eksperter anslår at industrien får inntil 78 kroner ut for hver krone de spytter inn i renseprosessen. Sagt på en annen måte: Prosjektene gir en avkastning på 7700 prosent.

HFK-23-destruksjonen er så godt betalt at hele forretningsmodellen ved kjølegassfabrikkene er blitt snudd på hodet: Både EUs og FNs eksperter har funnet tegn på at kvotesystemet har drevet produksjonen av de skadelige gassene i været. For å hindre at nye anlegg blir bygget bare for å tjene penger på destruere avfallet, er nye kjølegassfabrikker utestengt fra kvoteprogrammet.

Disse anleggene har fått alt for godt betalt. I tillegg begynte noen av dem å jukse

Eva Filzmoser, CDM Watch

Den norske representanten i FN-organet som bestemmer kvotereglene, Peer Stiansen fra Miljøverndepartementet, innrømmer at ordningen kan ha sine problematiske sider: Den «kan i prinsippet ha ført til større tilgang til de ozonødeleggende gassene HKFK».

De store mengdene HFK-23-kvoter driver også ned kvoteprisen, og gjør det slik billigere å slippe ut CO2.

EU forbyr kjølegasskvoter

— Disse anleggene har fått alt for godt betalt. I tillegg begynte noen av dem å jukse, sier Eva Filzmoser i miljøorganisasjonen CDM Watch i Brussel.

I 2010 gjennomførte FN en stor granskning av alle kjølegassprosjektene. Den førte til en innstramming av reglene, slik at bransjen ikke ble fullt så lukrativ som tidligere, men systemet har en innebygget treghet.

— Mer enn 300 millioner nye kvoter kommer til å bli utstedt etter de gamle, mangelfulle reglene, sier Filzmoser.

EU mener dagens ordning gir alt for lite klimagevinst for pengene, og at den dessuten undergraver den viktige Montreal-protokollen, som skal hjelpe verden med å bli kvitt de skadelige kjølegassene. Fra mai neste år vil det derfor være forbudt å handle med kjølegasskvoter i det europeiske kvotesystemet som EU har opprettet. Dette vil også sette en stopper for norske bedrifters bruk av HFK-23-kvotene.

Det er alt i dag fullt mulig for selskap som Statoil å styre unna HFK-kvotene. Det tilbys egne kontrakter der slike papirer ikke er med.

— De kan selv bestemme hvilke prosjekter de vil kjøpe fra, men de må kanskje betale noe mer enn hvis de handler direkte på børsen, sier Stig Schjølset, en av lederne i analyseselskapet Point Carbon, som følger kvotemarkedet nøye.

Statoil handler nettopp direkte på kvotebørsen, og vet dermed ikke før etter at handelen er gjennomført hva slags prosjekter kvotene stammer fra.

Tradingsjef i Statoil, Thomas Egeland, viser til at det er FN som har godkjent HFK-kvotene.

— Statoil har ikke tatt en vurdering på egenhånd. Vi føler det er viktig at vi har tillit til systemet, sier Egeland.

Hva synes du om klimapolitikken? Si din mening under!

FARLIG GASS: Fabrikken Quimobasicos S.A. de C.V i den meksikanske byen Monterrey lager en sterkt miljøskadelig vare. Gassen fabrikken produserer har derfor vært forbudt brukt i Norge i mange år. Det hindrer ikke norske bedrifter i å kjøpe gullkantede FN-sertifikater - også kjent som klimakvoter - fra nettopp denne fabrikken.
TOR HØVIK