På et møte om den kritiske kraftsituasjonen i landsdelen i Molde fredag var Statnett-sjefens anbefaling krystallklar: Politikerne bør vedta bygging av et gasskraftverk i Møre og Romsdal uten CO2-rensing og installere renseteknologien etterpå, når den er ferdig utviklet.

Spørsmålet om konsesjon for et gasskraftverk på Tjeldbergodden skal avgjøres av Norges vassdrags— og energidirektorat allerede 18. januar.

Avventer

Direktør Agnar Aas i NVE sier til NTB at han ikke vil si noe om kravet til rensing før konsesjonsbehandlingen er avsluttet. Det er også søkt om bygging av et større gasskraftverk i Fræna ved Ormen Lange-anlegget (Industrikraft Møre), som ennå ikke er klart for konsesjonsbehandling. Det er i tillegg gitt konsesjon for bygging av et gasskraftverk i Skogn i Nord-Trøndelag, uten at dette er blitt bygget. Det er søkt om en forlengelse av konsesjonsperioden.

Hoelsæter er ikke fremmed for at det kan komme politiske reaksjoner på hans uttalelse om nye CO2-frie gasskraftverk.

– Men det er nødvendig å si fra nå. Det haster med å få noe gjort, spesielt i Møre og Romsdal, sier han til NTB.

– Ikke akseptabelt

Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, sier i en kommentar til NTB at det er helt uaktuelt å godta bygging av et gasskraftverk uten CO2-rensing. Han viser til at dette heller ikke kan være politisk mulig ut fra Soria Moria-erklæringen og SVs politikk på området.

Senest på Natur og Ungdoms landsmøte torsdag sa miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) at det ikke er aktuelt å bygge gasskraftverkene først og installere renseteknologien etterpå. Det skal være rensing fra første dag, mener både Bjørnøy og naturvernorganisasjonene.

Haltbrekken gir følgende råd til kraftutbyggerne og kraftbrukerne: En overgang fra elektrisitet til bioenergi til oppvarming kan frigjøre 30 TWh her i landet. En slik overgang kan skje rimelig raskt, mener han. Skal det bygges gasskraftverk, er kravet helt klart CO2-rensing fra dag en.

Store brukere

Det er store kraftbrukere som Hydro Aluminium Sunndal, Hustadmarmor og snart Ormen Lange som skaper en vanskelig kraftsituasjon i et fylke som bokstavelig talt flommer over av energi. Fra 2010 vil det være en kritisk underbalanse dersom ingenting gjøres.

– I tillegg til Møre og Romsdal og Midt-Norge er Bergensregionen mest utsatt, opplyste direktør Agnar Aas i NVE på et møte i regi av Istad Nett i Molde fredag. Men også Norge som helhet kan fort komme i stor underbalanse. – I år med mye nedbør er det ikke noe problem, men i tørre år vil landets energiforsyning være sårbar, sa Aas.

To valg

Nettsjef i Istad, Svein Rødal, opplyste på møtet at Møre og Romsdal vil ha behov for 13 TWh i 2010. Fylket produserer i dag 6 TWh, og må allerede importere store mengder energi fra andre deler av landet.

Fylket har to valg: Enten å bygge ut linjenettet eller å bygge ut mer produksjon. Skjer ikke noen av delene kan det i verste fall oppstå en rasjoneringssituasjon om noen år.

Statnett-sjef Odd Håkon Hoelsæter sier at en utbygging av nye overføringslinjer ikke er den beste løsningen. Samfunnsøkonomisk holder han et gasskraftverk i tilknytning til Ormen Lange for å være best, dernest Tjeldbergodden og som et tredje alternativ Skogn.