Dette til tross for at regjeringen i en stortingsmelding i 2006 slo fast at bedrifter med statlig eierskap skal vise moderasjon og nøkternhet når gjelder godtgjørelse til sjefer.

Ifølge Næringsdepartementets egen eierberetning var lønnsveksten hos topplederne i børsselskapene med store statlige eierinteresser på nesten 2,6 millioner kroner fra 2005 til 2007. Eivind Reitens enorme lønnsvekst i Norsk Hydro er da holdt helt utenfor fordi den ville påvirke gjennomsnittet urimelig mye.

For alle andre i heltidsstillinger i Norge var lønnsveksten i gjennomsnitt på drøye 40 000 kroner, i samme periode.

– Gir ingen mening

Mer overraskende er det kanskje at toppledere i unoterte statlige selskaper som lever i en beskyttet tilværelse også hadde en lønnsvekst på over 23 ganger høyere enn folk flest.

Gjennomsnittslønnen i slike unoterte selskaper som Eksportfinans, Entra Eiendom, Flytoget, Statkraft og Posten Norge er nå på 3,141 millioner kroner. Til sammenligning har statsminister Jens Stoltenberg 1,191 millioner kroner, statsrådene har 969 000 kroner, mens stortingsrepresentantene har 654 000 kroner.

– Spør statsministeren om han synes det er rimelig at disse har tre ganger høyere inntekt enn han, sier Bjørn Helge Gundersen. Han er leder for Administrativt Forskningsfond (AFF), et av våre største miljøer innenfor ledelse— og organisasjonsutvikling.

– Dette gir jo ikke mening verken for Stoltenberg, for folk flest, eller for direktørene det gjelder, sier Gundersen.

Artikkelen fortsetter under illustrasjonen...

Byråkrat med 5,3 millioner

Også statlige selskaper med såkalt sektorpolitiske mål har de siste to årene hatt en lønnsvekst som er over 12 ganger høyere enn gjennomsnittsnordmannen.

Petoro er et statlig selskap som ivaretar statskassens direkte eierinteresser på sokkelen. Toppsjefen heter Kjell Pedersen og han hadde i fjor 5,29 millioner kroner i totale godtgjørelser i fjor. Man inkluderer da bonuser, opsjoner og alle andre skattbare frynsegoder.

– Jeg reagerer kraftig på at denne gruppen ligger så høyt, sier økonomiprosessor ved NHH, Rolf Jens Brunstad.

– Dette er jo selskaper med forvaltningsmessige oppgaver. De burde vel derfor sammenlignes med statlige toppbyråkrater, sier Brunstad.

Sirkelargumentasjon

– I det private næringsliv hevder man gjerne at penger trekker til seg gode ledere eller at mye penger gjør ledere enda bedre. Også hodejegere som skal rekruttere ledere til beskyttede statlige selskaper bruker denne logikken. Dessuten vil de hevde at alle andre bruker høye lønninger på å tiltrekke seg gode ledere. Dermed argumenterer man i sirkel og resultatet blir at lønningene kommer ut av kontroll, sier Bjørn Helge Gundersen.

Eneste måten å få disse lønningene under kontroll på, er å bruke en gjennomsiktig demokratisk prosess, tror Gundersen.

– Toppolitikere utsettes for en slik prosess. Det burde også slike statlige stillinger, mener AFF-direktøren.

Hva mener du om lønnsforskjellene? Si din mening her!

BÅRD MIKKELSEN: Statkraftsjefen tjener 7,3 millioner kroner. FOTO: SCANPIX
Lien, Kyrre