DAG-HENRIK FOSSE

For første gang siden 1992 gikk antall inkassosaker ned i fjor. De 120 inkassobyråene i Norge fikk 3,4 millioner nye inkassosaker i 2005, en nedgang på fem prosent. Samlet drev de inn ni milliarder kroner i fjor.

Inkassoselskapene her i landet har løpende inkassosaker for 40,7 milliarder kroner. Det antas at staten sin egen inkasso er like stor, slik at det samlet er over 80 milliarder kroner i løpende misligholdte forpliktelser.

Gebyrene opp 32 prosent

Styreleder Baard Sig. Bratsberg i Norske Inkassobyråers Forening (NIF) sier gruppen som har betalingsproblemer holder seg noenlunde konstant. Folk med betalingsproblemer får ofte krav fra mange.

— Vel 200.000 nordmenn har til enhver tid betalingsanmerkning. Sykdom, arbeidsledighet og samlivsbrudd er de viktigste årsakene til folks betalingsproblemer, sier Bratsberg.

I fjor dro staten inn 498 millioner kroner bare i gebyrer i forbindelse med tvangsforretninger. Det er en økning på 32 prosent, eller 121 millioner kroner, fra året før, fremgår det av årsmeldingen til Brønnøysundregistrene for 2005.

— Hvis du først kommer økonomisk ut å kjøre, er det vanskelig å komme ovenpå igjen. Mange blir økonomisk syke, sier Bratsberg, som mener de statlige gebyrene ved rettslig inkasso rammer de som har det vanskeligst fra før.

Egne regler

En regning som i utgangspunktet er på 5500 kroner, kan vokse til nesten 32.000 kroner hvis vi lar være å betale, og kravet ender med tvangssalg. Staten tar mest av alle når den endelige regningen gjøres opp.

Der staten er kreditor, påløper raskt svært høye tilleggsgebyrer fra dag én etter forfall. Betales eksempelvis ikke årsavgiften for bil på 2865 kroner i tide, påplusses en tilleggsavgift på 250 kroner. En privat kreditor må nøye seg med 55 kroner for en purring.

De høye statlige gebyrene bestemmes av Stortinget, og satt i håp om å unngå at det offentlige skal bruke uforholdsmessig store ressurser på inndriving.

Likevel er det 230.000 av oss som ikke betaler årsavgiften på bil ved forfall. De tre vesentligste statlige kravene til folk flest er NRK-lisens, tilbakebetaling av studielån og årsavgiften. Lar vi være å betale disse regningene, er det sjelden de ender med tvangssalg. Det er mer vanlig med begjæring om utleggstrekk i lønn, ifølge Finansdepartementet.

Staten tar 15.888 kroner

I vårt eksempel (se grafikk), der kravet er på 5500 kroner fra en privat kreditor, fører purregebyr og forsinkelsesrente til at regningen er økt til 5575 kroner 14 dager etter forfall.

Lar vi være å betale går saken til inkasso etter 35 dager. Der påløper et salær på 1100 kroner. Er den ikke betalt etter 83 dager påplusses et nytt og like stort salær. Inkassoselskapene får da 2200 kroner for å inndrive beløpet. Av beløpet forsyner staten seg med moms av salæret, i dette tilfellet 550 kroner.

Men det er først når kravet går til retten, vanligvis etter cirka 100 dager, at det statlige taksameteret går fort. For staten skal da ha gebyr på 860 kroner for forliksrådsbehandlingen. Uteblir fortsatt betalingen, går saken et skritt videre. Her tar staten et nytt gebyr på 4042 kroner for avholdt utleggsforretning. Saken er da mer enn 150 dager gammel.

Hvis regningen fortsatt står ubetalt, åpnes det for tvangssalg. Hvis det er tatt pant i fast eiendom koster selve tvangssalget flesk, ikke mindre enn 9546 kroner tar staten for dette. I tillegg kommer 172 kroner for panteattest.

Det er verken forsinkelsesrentene og purregebyrene til kreditor eller salærene til inkassoselskapene som fører til en mangedobling av den opprinnelige regningen. For regnestykket vårt viser at statlige gebyrer og moms gir staten like store inntekter som kreditor, inkassoselskap og andre fordringshavere til sammen.

Av en regning på opprinnelig 5500 kroner som vokser til 31.966 kroner hvis den ender med tvangssalg, får staten 15.888 kroner og inkassoselskapet 4780 kroner.

Den vi opprinnelig skyldte de 5500 kronene, får 6009 kroner.

- Skatt på fattigdom

Baard Sig. Bratsberg mener gebyrene har økt svært mye de siste årene og at de har en usosial profil.

— Statens gebyr for avholdt utleggsforretning har økt med 250 prosent på tre år. De som kommer så langt i prosessen, har problemer med å betale. Dette er skatt på fattigdom, sier Bratsberg.

Han mener statens iver etter å ta seg stadig mer betalt for folks manglende betalingsevne skaper flere gjeldsofre. Statens inntekter ved pengeinnkreving skal dekke utgiftene, men ifølge Bratsberg er de i stedet blitt en gedigen overskuddsbedrift.

— Dette er en saldering av statsbudsjettet som står i grell kontrast til regjeringens arbeid for de fattige, sier Baard Sig. Bratsberg.