Høyesterett slår med dommen fast at kvinner, menn og barn i Norge som føler seg tvunget til å leve på skjult adresse, kan være utsatt for et brudd på menneskerettighetene.

En kvinne måtte sammen med sine barn flytte til en skjult adresse i en annen del av landet for å komme unna en voldelig eksmann.

Mannen klarte å finne ut hvor de bodde, og kvinnen føler seg truet. Verken besøksforbud eller forelegg for brudd på forbudet hjalp. Til slutt måtte hun selv iverksette beskyttelsestiltak for seg selv og sine barn.

Kvinnen gikk til sak mot staten for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Hun mener det skal være unødvendig å flykte i frykt og leve på sperret adresse, når gjerningsmannen kan bevege seg forholdsvis fritt.

Dette er Høyesterett enig i og konkluderer med at staten kan holdes ansvarlig for mangelfull beskyttelse av kvinnen.