Naturvernforbundet har beregnet hvor mye Statoil vil slippe å betale fordi staten tildeler gratiskvoter for utslipp av klimagasser.

Anslaget tar utgangspunkt i at utslippskvotene vil koste 23 euro — eller rundt 180 kroner - pr. tonn, som er dagens nivå. Det planlagte kraftverket på Mongstad vil slippe ut omkring 900.000 tonn CO2 i året. Regnestykket viser at Statoil i Kyoto-perioden 2008-2012 vil slippe å punge ut med rundt 700 millioner kroner for utslippene.

«Snudd på hodet»

— Prinsippet om at forurenser skal betale, er snudd helt på hodet. Dette er regelrett galskap, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til BT.

— Staten burde heller brukt subsidiene på rensetiltak enn å gi økonomisk støtte til økt forurensning og utslipp av klimagasser, tilføyer han.

Gasskraftverkene i Norge skal omfattes av det nye systemet for handel med utslippskvoter for klimagasser. Kraftverkene slipper å betale fordi staten tildeler gratiskvoter, tilsvarende 95 prosent av utslippene. Det innebærer i praksis at staten kjøper kvotene i utlandet, eller pålegger andre sektorer i Norge strengere utslippsreduksjoner.

Tre milliarder

Blir planene om gasskraftverk både på Mongstad, Kårstø og Midt-Norge realisert, vil ordningen med gratiskvoter kunne koste staten rundt tre milliarder kroner i Kyoto-perioden 2008-2012.

Haltbrekken mener Statoil og Naturkraft opptrer bakstreversk med sine gasskraft-planer. Han viser til at oljeselskapet BP har planene klare for et gasskraftverk med full CO2-håndtering i Skottland.

— Svenske Vattenfall vil også bygge Europas første kullkraftverk med CO-deponering utenfor Berlin. Om noen år er vi kanskje i den parodiske situasjon at CO2-frie kullkraft fra kontinentet erstatter forurensende norsk gasskraft, sier Haltbrekken.

«Burde gått foran»

Naturkraft synes gratiskvotene er helt på sin plass.

— Logikken er at norsk industri ikke skal pålegges andre og verre vilkår enn industrien i EU, sier selskapets informasjonssjef Geir Fugleseth til Aftenposten.

— Er ikke det et godt poeng, Haltbrekken?

— Nei, norske myndigheter burde heller vise vei og gå foran i miljøpolitikken, svarer han.

Han mener tildelingen av gratiskvoter undergraver hele ordningen, der markedsøkonomiske prinsipper skulle styre systemet for handel med utslippskvoter. Poenget er at bedrifter som har utslipp til overs etter at de har gjennomført sine kutt, kan selge overskuddet til virksomheter som ikke makter å redusere sine klimagassutslipp.