Politimester Hans Sverre Sjøvold innkalte i dag stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen Scandinavian Star og Støttegruppen for etterlatte og overlevende til møte på Politihuset på Grønland, skriver Aftenposten.

En gruppe med poltifolk fra Oslo politidistrikt, Kripos og Økokrim har siden i fjor sett med friske øyne påforholdene rundt dødsbrannen.

Målet har vært å vurdere alle sider av saken for å se om det er grunn til å gjøreny etterforskningav hele eller deler av forholdene rundt brannen.

Ny etterforskning

Nå bekrefter Sjøvold til Aftenposten at det blir ny etterforskning.

— Prosjektgruppen har gjort en svært grundig jobb og rapporten deres viser, etter min mening, at enkelte deler av saken ikke ble belyst godt nok, sier Sjøvold.

— Selv om det ikke foreligger nye funn i saken har jeg etter en totalvurdering likevel besluttet å tilråde ny etterforskning av disse delene av saken, sier politimesteren.

Og fortsetter:

— I tillegg kan det fremstå som at momentene som utpekte en dansk statsborger som gjerningsmann, var bevismessig utilstrekkelig, mener politimesteren.

Han mener at mulige økonomiske motiver ble etterforsket i for liten grad.

Granskning

I tillegg har justisminister Anders Anundsen (Frp) sagt at han ville avvente politiets konklusjon før han avgjør om han vil foreta enny granskningav brannforløpet.

Det er to grupper som står bak begjæringene. Det var stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen Scandinavian Star som i fjor leverte en rapport som konkluderte med at etterforskningen etter brannen endte opp med feil svar, og som har krevd ny etterforskning.

Støttegruppen for etterlatte og overlevende støtter stiftelsen i kravet om ny etterforskning, men deres krav har hele tiden vært å gjennomføre en granskning av brannforløpet, heller enn en politietterforskning.

Katastrofen

Natt til 7. april 1990: Det nyinnkjøpte skipet Scandinavian Star er på jomfrutur fra Oslo til Frederikshavn og befinner seg utenfor svenskekysten da det oppstår branntilløp i korridorene. Flere av branntilløpene blir slukket, men til slutt tar flammene overhånd.

Folk våkner av at det blir slått alarm, mennesker skriker og roper. Giftig røyk fyller korridorene. Noen av de selvlukkende dørene ut til bildekket er sperret slik at de blir stående åpne. Det oppstår kraftig trekk i korridorene som trekker brannen etter seg gjennom korridorene.

Gruoppvekkende scener utspiller seg om bord. Overlevende forteller om døde somligger i korridoreneog trappene. Andre omkommer på lugarene sine. 158 mennesker dør, én av dem er en høygravid kvinne, slik at det egentlige antallet er 159 omkomne.

Antatt gjerningsmann

Etterforskningen etterpå deles mellom Norge, Sverige og Danmark, der Norge og politiet i Oslo får ansvar for å etterforske selve brannen.

Etter en rekke vitneavhør og rekonstruksjoner finner politiet frem til den danske trailersjåføren Erik Mørk Andersen. Han er tidligere dømt for brannstiftelse på et hotell. Ifølge dommen tente han på før han gikk og la seg på hotellrommet sitt høyere opp i bygningen.

Andersen omkom selv i brannen om bord på Scandinavian Star. Han ble funnet død på lugaren sin. Politiet avsluttet etterforskningen.

Sår tvil

Senere har to ingeniører ved universitetet i Lund, Sverige, konkludert med at Andersen enten er feil mann, eller at det må ha vært flere gjerningsmenn. Det oppsto nemlig fire branner til, etter brannen som Andersen døde i.

Om de fire brannene også var påsatt, eller om de oppsto som følge av brannene som allerede var antent, er ikke bevist. I tillegg ble det avdekket at et kraftig hydraulikkrør hadde sprunget lekk i en skjøt. Røret var bendt ut fra flensen der det var skrudd sammen. Om røret ble demontert og bendt ut med kraft under brannen eller om det var heten som skapte situasjonen, er heller aldri bevist.

- Uklart og uoversiktlig

Senere har det vist seg at det også forut for sjøreisen skjedde mye som aldri er blitt besvart. Et svakt internasjonalt regelverk gjorde eierskapet såpass uoversiktlig at det norske granskningsutvalget som skulle avdekke forholde rundt brannen, aldri tok seg bryet med å fine ut hvem som var den egentlige eieren av skipet. Det var det de danske myndighetene som hadde ansvaret for.

NOU-rapporten nøyer seg med å slå fast at eierskapet var uklart og uoversiktlig, men at eierforholdet i det vesentlige dreide seg om økonomiske forhold og rettigheter mellom private parter, og at dermed lå utenfor det norske granskningsutvalgets mandat.

Forsikringen

Danskamerikaneren som sto oppført som eier i skipsregisteret på Bahamas, var egentlig en agent på vegne av selgerne. Kjøperen var den danske skipsrederen Henrik Johansen, som senere ble dømt for at skipet la ut på sjøreise før det var erklært sjødyktig. En kvittering viser at han betalte 21, 7 millioner dollar for skipet, men at han ikke hadde betalt hele summen før den skjebnesvangre sjøreisen.

Selgerne hadde gjennom sin danskamerikanske agent sørget for å forsikre skipet for 24 millioner dollar. Forsikringssummen fungerte som en pant for selgerne, og ga uttelling da skipet brant. Aftenposten er kjent med at politigruppen som nå har lgt frem sin konklusjon har stilt spørsmål ved forsikringsmegleren som tegnet forsikringen, og at han skal ha fått to millioner for transaksjonen.

Det som er sikkert, er at mange av de etterlatte aldri har maktet å slå seg til ro med så mange ubesvarte spørsmål.