Hun har tatt på seg jobben å lede denne gruppen, som skal bygges opp etter mønster fra andre, etablerte grupper i landet. En av dem som har vært sentral i det grunnleggende arbeidet på landsplan, er Lill Tove Bergmo i Tromsø, med nettstedet «hjelpelinjen».

— Vi har opprettet en kontakttelefon, der pårørende kan ta kontakt med oss, forteller Anita Andreassen.

Selv har hun vært samboer med en spilleavhengig, og kjenner problemet på kroppen. For å ta vare på seg selv og datteren, ble hun nødt til å bryte forholdet.

— Det største problemet er spilleautomatene som er plassert over alt. Etter min mening skulle det vært totalforbud, for disse er inngangen til en ødelagt familie. De som lider av sykdommen kan ikke ha penger i lommen uten at de må prøve seg, forteller hun.

— Men folk må vel få bruke pengene som de selv vil?

— Det er greit, men dette går ut over andre enn brukeren. Familieøkonomien blir ødelagt, og automatene kan for noen bli inngangen til andre spill, som betyr enda større utgifter.

Aldersgrense hjelper ikke, for jeg har sett barn helt ned i niårsalderen foran automatene, selv om det formelt er en grense på 18 år.

Anita kan til nød akseptere egne spillehaller, men liker slett ikke alternativet.

— Jeg vil helst ha automatene helt vekk, og fatter ikke at en ideell organisasjon som Røde Kors kan bygge noe av inntektsgrunnlaget sitt på andres ulykke.

Du kan lese mer om spilleavhengighet på nettstedet «www.hjelpelinjen.no».

VIL HJELPE: Anita Andreassen har tatt initiativet til en egen støtteforening for spilleavhengige.<p/>FOTO: ØYVIND ASK